Wikiversity

For den indiske organisasjonen, se Rashtriya Swayamsevak Sangh.

RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple Syndication), også kalt «levende bokmerker» eller «nyhetsmating», er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortløpende og automatisk. RSS er en XML-dialekt basert på RDF (Resource Description Framework) som brukes for å videreformidle utdrag av innhold fra en nettside som oppdateres jevnlig (ofte en weblogg).

RSS er et enkelt XML-basert filformat som ofte brukes for å abonnere på nyhetsbaserte nettsteder. Ved å tilby RSS gir nettstedet brukerne et standardisert format som kan brukes i mange forskjellige RSS-lesere.

En RSS-leser, eller aggregator, kan sjekke brukerens abonnementsliste og vise de kildene som har nye eller oppdaterte artikler. Det er i dag vanlig å finne RSS-støtte både på små og store nettsteder. Noen nettsteder lar deg velge mellom RSS og Atom-formatet, andre tilbyr bare ett format.

Det finnes RSS-lesere for de fleste plattformer, og i tillegg finnes det nettbaserte RSS-lesere, som Bloglines. Flere moderne nettlesere som Internet Explorer 7 fra Microsoft, Opera fra Opera Software og Firefox fra Mozilla Foundation har innebygget støtte for RSS. I tillegg finnes det diverse programmer som oversetter RSS til e-post eller NNTP (news-format).

Det finnes også flere søkemotorer som indekserer RSS. Man kan også abonnere på søk.

På mange websider er nyhetsmatinger (RSS/Atom) typisk indikert med «Subscribe», en oransje firkant med XML i, , eller med bokstavene XML eller RSS. Mange nyhetsaggregatorer tilbyr knapper man kan legge til i nettleseren for å abonnere på nye kilder på en enkel måte.

RSS sto opprinnelig for Rich Site Summary, en teknologi utviklet av Netscape i 1999 for å håndtere det de kalte «kanaler» ^{[trenger referanse]}. Dette var mens .com-bølgen var på høyden og Netscape så for seg å benytte RSS for at brukerne skulle kunne abonnere på innhold i stedet for selv å klikke seg frem på weben. Push-teknologi var et annet navn på fenomenet, en løsning som ikke var noen suksess for Netscape. Det var imidlertid ikke selve definisjonen av RSS det var noe galt med, men selve ideen om å «dytte» innhold på brukerne.

Fart i sakene ble det først da Dave Winer og det amerikanske firmaet UserLand grep fatt i standarden og knyttet RSS til sin blogg-programvare. Winer omdøpte RSS til Really Simple Syndication. W3C kom inn i bildet og RSS ble omsider til RDF Site Summary. «RDF» står for Resource Description Framework.

RSS har med andre ord en broket fortid og de lærde strides om hvordan utviklingen av formatet faktisk har foregått. Dave Winer har sin versjon, Dan Libby som jobbet for Netscape har en annen^{[død lenke]}. Dan Brickley, som jobber med den semantiske weben i regi av W3C har en tredje versjon.

Grunnet alle de forskjellige versjonene av RSS, og inkompatibiliteten dette skaper, jobber IETF med en ny standard kalt Atom, som er tenkt som en erstatter for RSS.

• Spesifikasjonen av RSS 2.0

RSS ble opprinnelig mest brukt for å syndikere tekst-innhold, men har etter hvert også blitt tatt i bruk for å distribuere andre medietyper. Eksempler på dette er podkasting (audio-filer) og broadcatching (BitTorrent-filer).