Statistical Genetics Wiki
Innhold
- For Jo Nesbøs kriminalroman, se Kniv (bok).
En kniv er et skjæreredskap som finnes i utallige former og utførelser over hele verden. Den opprinnelige bruken av kniven har vært som våpen og håndverk, men kniven har i dag stor anvendelse i husholdning og industri.
Moderne kniver består normalt av knivblad og skaft. Bladet blir utført i hardt eller rustfritt stål eller av bløtt stål laminert med eggstål. Bladet er vanligvis kortere enn 30 cm. Noen spesialkniver, som macheter, kan dog ha lengre blad. Fremstilling av knivbladet kan omfatte smiing, filing, herding, sliping og polering.
Historie
De eldste knivene var av tre, bein, flint eller annen sten, som var knappet eller slipt slik at de fikk en skarp egg. Flintkniver kan få en ekstremt skarp egg, og forblir skarpe svært lenge så lenge de brukes til å kutte og ikke til å hugge med. Allerede i steinalderen ble kniver brukt både som redskap og våpen. Kniven er det eldste spiseredskapet, og man må langt inn i middelalderen før den ble kombinert med gaffel.
Etter hvert som man fikk kjennskap til bruk av metaller ble det laget kniver av bronse. Bronse er ikke et metall som egner seg til skarpe egger, og da jern ble tatt i bruk forsvant bronseknivene raskt, med unntak av seremonielle kniver. Kniver av jern kan få en skarp egg, men blir veldig raskt sløve. Da prosessen for å lage stål ble kjent fikk man kniver som både ble skarpe og holdbare.
Kniven er også grunnlag for andre våpen, som sverd og spyd, som oppsto henholdsvis som en forlenget kniv og som en kniv bundet til et lengre skaft.
Norsk lov
Straffeloven av 1902 § 352 a, som ble vedtatt 1993, setter forbud mot bæring på offentlig sted: Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller et lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser. Medvirkning straffes på samme måte. Forbudet gjelder ikke kniv eller annet redskap som brukes til eller bæres i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål.[1]
Knivtyper
Kjøkkenkniver
- Appelsinkniv
- Bordkniv
- Brødkniv
- Dessertkniv
- Fileteringskniv
- Fiskekniv
- Fiskeserveringskniv
- Forskjærkniv
- Fruktkniv
- Hærekniv
- Gaffelkniv
- Grønnsakskniv (santoku, nakiri/usuba)
- Iskniv
- Kakebestikk-kniv
- Kjøkkenkniv
- Kokkekniv (gyoto)
- Krepsekniv
- Ostekniv
- Rotkniv (universalkniv, petty)
- Smørkniv
- Tourneringskniv
- Urtekniv
- Utbeiningskniv
- Sashimikniv (yanagiba)
- Skinkekniv
- Skalldyrskniv (østerskniv)
Andre kniver
- Balisong
- Barnekniv
- Barberkniv
- Brevkniv
- Dolk
- Faskinkniv
- Foldekniv
- Jaktkniv
- Krumkniv
- Lauvkniv
- Lommekniv
- Nyredolk
- Tapetkniv
- Tollekniv
- Samekniv
-
Tysk flintkniv fra ca. 2900 f. Kr.
-
Smør- eller bordkniv
-
Tradisjonell finsk tollekniv med lærslire og skaft av flammebjørk.
-
Sveitsisk lommekniv med mange funksjoner.
-
Tapetkniv
-
Barberkniv
-
Amerikansk Bowiekniv
Se også
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Knives – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Knife – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Straffeloven § 352a
- Se kniver i DigitaltMuseum