LIMSpec Wiki

Pula
Land		Kroatia
Fylke		Istria (fylke)
Status		By (grad)
Grunnlagt		177 f.Kr. (Julian)
Postnummer		52100
Retningsnummer		052
Areal		53,8 km²[1]
Befolkning		52 220[2] (2021)
Bef.tetthet		970,63 innb./km²
Høyde o.h.		5 meter
Nettside		www.pula.hr www.pulainfo.hr
Pula 44°52′13″N 13°50′44″Ø
Pula på Commons

Pula (italiensk: Pola) er en by på halvøya Istria i Kroatia, og ligger helt sør på halvøya ved Adriaterhavet. Kommunen har et innbyggertall på 62 080 (2001), herav 71,7 % kroater, 4,8 % italienere og 5,8 % serbere. Pula er den største byen i Istria fylke, og den femte største i Kroatia med 90 000 mennesker i hele byområdet. Pulas største forsteder er Medulin og Vodnjan, førstnevnte særlig kjent for dens sandstrender. Området blir hvert år besøkt av mange turister, og bare i Medulin øker innbyggertallet fra 6 000 til over 10 000 i sommermånedene.

Pula har betydelig turisme knyttet til strandferie, windsurfing, seiling og gamlebyen, som er godt bevart. Havna er godt beskyttet og byen ligger mellom sju fjell innenfor kysten.

Pula fikk i 2006 eget universitet, Juraj Dobrila-universitetet.

I hulen Šandalja er det funnet rester av tidlige hominider, om lag 1 million år gamle^[3]. Det var bosetting her i neolittisk periode. For omkring 3000 år siden, på bakketoppen hvor Kaštel ligger i dag, oppstod fortet Histra. Pula er kjent som by fra om lag 900-tallet f. Kr., trolig grunnlagt av illyrerne.^{[trenger referanse]}

Byen nevnes i sagnet om Jason og det gylne skinn, byen het da Polai^[3]. Byen ble underlagt Romerriket i 177 f.Kr., og om lag 45 f.Kr. fikk byen status som romersk koloni. Etter å ha gått imot Augustus Octavian og blitt ødelagt under borgerkrigene etter Cæsars død, ble byen gjenoppbygget som Colonia Pietas Iulia Pola Pollentia Herculanea'. Byen fikk kloakksystem og nye festningsverker.

Pula ble bispesete i 425, for Vestkirken. I tiden med folkevandringer i det 7. århundre, begynte også slavere og kroater å slå seg ned i Pula-området. På grunn av sin beliggenhet, var havnen i Pula transittpunkt på veien fra Venezia, langs Adriaterhavet, mot Levant. Etter ødeleggelse av ostrogoterne ble byen etterhvert underlagt Bysants, deretter fra 788 og framover tidvis okkupert av frankerne.

I høymiddelalderen begynte Trieste og Venezia å gjøre seg politisk gjeldende, og i årene 1148–1797 var byen under mer eller mindre varig venetiansk overherredømme, særlig fra 1331. Høymiddelalderen ble urolig og Pula ble viklet inn i krigene mellom de italienske bystatene, og Pavestaten. I 1192 lå den under Pisa og 1397 ble byen inntatt av Genova. Byen gikk inn i en langvarig nedgangstid, og på slutten av 1700-tallet hadde den bare 600 innbyggere.^[3]

Fra 1815 og til slutten av første verdenskrig var Pula del av det østerrikske kystområdet (Küstenland). I året 1856 åpnet Arsenalet, dvs. hovedbasen for den østerrikske krigsmarinen, og med det startet byens – samt hele Istrias – utvikling. Da byen i 1876 ble forbundet med hovedjernbanelinjen fra Wien til Trieste, ble den nærliggende øya, Brioni, et turistmål for de rike. Senere var øya sommerresidens for Jugoslavias president Josip Broz Tito.^{[trenger referanse]}

Etter første verdenskrig lå byen under Italia, men etter andre verdenskrig ble den del av frisonen Istria, og fra 1947 en del av Jugoslavia.^[3]

Amfiteateret, som er bygget i midten av det første århundre f.Kr., er blant de største og best bevarte monumenter av antikk byggekunst i Kroatia. Her ble det avholdt gladiator- og ridderkamper, kamper med ville dyr og andre forestillinger, som var datidens underholdning. Amfiteatret, som var bygget utenfor bymuren (men tett inntil byen), ved siden av hovedveien Via Flavia (som fra Pula førte mot Aquileia og Roma), hadde plass til 23 000 mennesker.^[3]

• 
  Det romerske amfiteateret.
• 
  Det romerske amfiteateret.

• NK Istra 1961 (fotballklubb)
• Stadion Aldo Drosina, som har en tilskuerkapasitet på 5 200.^[4]

• Offisielt nettsted
• Offisielt nettsted
• (en) Pula, Croatia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Pula – galleri av bilder, video eller lyd på Commons