LIMSpec Wiki
| NASA X-38 | |||
|---|---|---|---|
 X-38 V-132 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Eksperimentfly | ||
| Produsent | Scaled Composites | ||
| Første flyvning | 12. mars 1998 | ||
| Utfaset | Kansellert mars 2002 | ||
| Status | ukjent | ||
| Brukt av | NASA | ||
| Antall produsert | 2 | ||
NASA X-38 var et eksperimentelt ubemannet romfly bygd av Scaled Composites, og levert NASAs JSC (Johnson Space Center) i september 1996. Det var tenkt som et utviklingstrinn mot et evakuerings-fartøy for den internasjonale romstasjonen ISS (International Space Station). Prosjektet ble kansellert i mars 2002.
Historie
Helt siden Den internasjonale romstasjonen ble planlagt, har behovet for et evakueringsfartøy vært vurdert, og forskjellige design-løsninger ble foreslått. I begynnelsen av 1995 startet et utviklingsstudie av X-38 ved NASAs JSC, og sommeren 1995 ble tester av fallskjermen gjennomført. I begynnelsen av 1996 fikk Scaled Composites Inc. i Mojave, California, kontrakt på å bygge 3 fullskala flyskrog for testflyvninger i atmosfæren. Det første skroget ble levert JSC i september 1996, og ble utstyrt med instrumenter, datamaskin-systemer og annet utstyr. Det andre flyskroget ble levert i desember 1996.
Den første X-38, som ble kalt V-131 (Vehicle 131), ankom 4. juni 1997 NASAs Dryden Flight Research Center ved Edwards Air Force Base i California. X-38 V-131's første friflyvning ble gjennomført 12. mars 1998. Den andre X-38 (V-132) ble levert til Dryden september 1998, og fullførte sin jomfrutur 5. mars 1999. Skroget til X-38 V-131 ble etter 2 testflyvninger modifisert til å være lik fasongen på den planlagte CRV (Crew Return Vehicle), og flyet ble omdøpt til X-38 V-131R. Det tredje fartøyet, X-38 V-201 (som skulle ut i rommet), var under konstruksjon ved JSC da prosjektet ble kansellert. De to operative X-38 gjennomførte totalt 8 friflyvnings-tester.
Formål
X-38 skulle teste ut konseptet med det prosjekterte vingeløse evakueringsfartøyet CRV for Den internasjonale romstasjonen. Det var en 80% skalamodell av den planlagte CRV, og skulle teste styringssystemet, fallskjermløsningen, varmeskjoldsystemet og navigasjonssystemet. De to første X-38 var umotoriserte glidere, mens 2 motoriserte versjoner skulle sendes ut i rommet ved hjelp av romfergen.
Design
X-38 har arvet skrogfasongen fra Martin Marietta X-24A, et bemannet, eksperimentelt vingeløst fly som gjennomførte testflyvninger mellom 1969 og 1971. Konseptet baserer seg på at et avrundet skrog uten vinger er mer motstandsdyktig overfor varmebelastning under tilbakevending til atmosfæren, og at skroget sørger for nødvendig aerodynamisk løft. Utenfor atmosfæren skulle X-38 styres ved hjelp av reaksjonsdyser på forskjellige steder på flykroppen. Disse dysene skulle drives av komprimert nitrogen.
Det planlagte CRV skulle kunne holde mannskapet på 6 i live i 9 timer etter frigjøring fra ISS. Tilbakevending og landing skulle foregå helt automatisk, men det var manuelle backup-systemer som kunne tas i bruk hvis det skulle vise seg nødvendig. Rakettmotoren som skulle bremse CRV før tilbakevending, skulle kobles fra fartøyet før det entret atmosfæren. Elektrisk kraft skulle bli besørget av batterier.
De to første X-38 som utelukkende skulle testflys i atmosfæren, var bygd av lettvekts komposittmaterialer som glassfiber og grafitt-epoksy, forsterket med stål og aluminium på kritiske punkter. De var 80% skalamodeller av den prosjekterte versjonen som skulle ut i rommet. X-38 ble festet under vingen til NASAs NB-52B, et modifisert Boeing B-52 Stratofortress bombefly, og sluppet i stor høyde. I stedet for å glidelande, ble en stor styrbar fallskjerm utløst når flyet var på en forutbestemt høyde. Landingsunderstellet besto av et 3-punkts innfellbart skinne-system.
Spesifikasjoner
Dimensjoner
- Mannskap: Ubemannet
- Lengde: 7,5 m
- Høyde: 2,5 m
- Bredde: 3,5 m
- Vekt: 6 800 – 11 340 kg
Ytelse
- Motor: Umotorisert
- Maks operasjonshøyde: 11 890 m (39000 fot)
Kilder
- NASA – American X-vehicles, An Inventory—X-1 to X-50 (Utgitt juni 2003) (pdf) Arkivert 29. mars 2020 hos Wayback Machine. Besøkt 19. mars 2015
- NASA – Fact Sheet: X-38 Arkivert 7. januar 2022 hos Wayback Machine. Besøkt 19. mars 2015
- NASA – X-38 Technology Arkivert 27. oktober 2020 hos Wayback Machine. Besøkt 19. mars 2015
