LabLynx Wiki

Sir Fred Hoyle
Statue av Fred Hoyle
Fødd	24. juni 1915(1915-06-24) Gilstead i Bingley i West Riding of Yorkshire i England
Død	20. august 2001 (86 år) Bournemouth i England
Bustad	Storbritannia
Nasjonalitet	britisk
Område	Astronomi
Yrke	manusforfattar, astronom, skribent, fysikar, universitetslærar, matematikar, faglitterær forfattar, science fiction-forfattar, astrofysikar, forskar
Institusjonar	Institute of Astronomy, Cambridge
Alma mater	Emmanuel College, Cambridge
Doktorgradsrettleiar	Rudolf E. Peierls Paul Dirac Maurice Pryce
Doktorgradsstudentar	John Moffat Chandra Wickramasinghe Cyril Domb Jayant Narlikar Leon Mestel Peter Alan Sweet
Kjend for	Namnsette uttrykket 'Big Bang' Hoyle-feilslutninga Hoyle-Narlikar-teorien Steady state-teorien Trippel-alfaprosess Panspermi
Influerte	Jocelyn Bell Burnell Jayant Narlikar Donald D. Clayton
Barn	Geoffrey Hoyle
Medlem	Royal Society American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society American Association for the Advancement of Science National Academy of Sciences

Sir Fred Hoyle (24. juni 1915–20. august 2001)^[1] var ein engelsk astronom. Han er best kjend for teoriar om stjernenukleosyntese og ofte kontroversielle syn på andre kosmologiske og vitskaplege saker - særleg avvisinga av «Big Bang»-teorien, eit omgrep han kom opp med på BBC Radio. I tillegg til arbeidet som astronom, var Hoyle ein science fiction-forfattar, og skreiv fleire bøker i lag med sonen Geoffrey Hoyle. Hoyle arbeidde det meste av livet ved Institute of Astronomy i Cambridge og var direktør der i mange år. Han døydde i Bournemouth i England, etter ei rekkje hjerneslag.

Prisar

• Fellow of the Royal Society (mars 1957)^[2]
• Royal Astronomical Society sin gullmedalje (1968)
• Bakerian Lecture (1968)
• Brucemedaljen (1970)
• Henry Norris Russell Lectureship (1971)
• Jansky-prisen føre National Radio Astronomi Observatory
• Slått til riddar (1972)
• President i Royal Astronomical Society (1971–1973)
• Royal Medal (1974)
• Klumpke-Roberts-prisen til Astronomical Society of the Pacific (1977)
• Balzan-prisen for astrofysikk: utviklinga av stjerner (1994, med Martin Schwarzschild)
• Crafoord-prisen frå Det kongelege svenske vitskapsakademiet, med Edwin Salpeter (1997)

Oppkallingar

• Asteroiden 8077 Hoyle
• Janibacter hoylei, ein bakterieart oppdaga av ISRO-forskarar^[3]
• Sir Fred Hoyle Way, ein motorveg i Bingley.

• The Nature of the Universe - a series of broadcast lectures, Basil Blackwell, Oxford 1950
• Frontiers of Astronomy, Heinemann Education Books Limited, London, 1955. - The Internet Archive. HarperCollins, ISBN 0-06-002760-6 ISBN 978-0060027605
• Burbidge, E.M., Burbidge, G.R., Fowler, W.A. and Hoyle, F., Synthesis of the Elements in Stars, Revs. Mod. Physics 29:547–650, 1957
• Astronomy, A history of man's investigation of the universe, Crescent Books, Inc., London 1962 LC 62-14108
• Galaxies, Nuclei, and Quasars, Harper & Row, Publishers, New York, 1965 LC-65-20996
• Nicolaus Copernicus, Heinemann Educational Books Ltd., London, s. 78, 1973
• Astronomy and Cosmology: A Modern Course, 1975, ISBN 0-7167-0351-3
• Energy or Extinction? The case for nuclear energy, 1977, Heinemann Educational Books Limited, ISBN 0-435-54430-6. In this provocative book Hoyle establishes the dependence of Western sivilisasjon on energy consumption and predicts that nuclear fission as a source of energy is essential for its survival.
• Ten Faces of the Universe, 1977, W. H. Freeman and Company (San Francisco), ISBN 0-7167-0384-X, ISBN 0-7167-0383-1
• Lifecloud - The Origin of Life in the Universe, Hoyle, F. and Wickramasinghe C., J. M. Dent and Sons, 1978. ISBN 0-460-04335-8
• Commonsense in Nuclear Energy, Fred Hoyle and Geoffrey Hoyle, 1980, Heinemann Educational Books Ltd., ISBN 0-435-54432-2
• The big bang in astronomy, New Scientist 92(1280):527, 19. november 1981.
• Ice, the Ultimate Human Catastrophe,1981, ISBN 0-8264-0064-7^[4] Snippet view from Google Books
• The Intelligent Universe, 1983
• From Grains to Bacteria, Hoyle, F. and Wickramasinghe N.C., University College Cardiff Press, ISBN 0-906449-64-2, 1984
• Evolution from space (the Omni lecture) and other papers on the origin of life 1982, ISBN 0-89490-083-8
• Evolution from Space: A Theory of Cosmic Creationism, 1984, ISBN 0-671-49263-2
• Viruses from Space, 1986, ISBN 0906449936
• Med Jayant Narlikar og Chandra Wickramasinghe, The extragalactic universe: an alternative view, Nature 346:807–812, 30. august 1990.
• The Origin of the Universe and the Origin of Religion,1993, ISBN 1-55921-083-4^[5]
• Home Is Where the Wind Blows: Chapters from a Cosmologist's Life (autobiography) Oxford University Press 1994, ISBN 0-19-850060-2
• Mathematics of Evolution, (1987) University College Cardiff Press, (1999) Amais Enterprises LLC., ISBN 0-9669934-0-3
• Med G. Burbridge og Narlikar J. V. A Different Approach to Cosmology, Cambridge University Press 2000, ISBN 0-521-66223-0

• The Black Cloud, 1957
• Ossian's Ride, 1959
• A for Andromeda, 1962 (skriven i lag med John Elliot)
• Fifth Planet, 1963 (skriven i lag med Geoffrey Hoyle)
• The Andromeda Breakthrough, 1965 (skriven i lag med John Elliot)
• October the First Is Too Late, 1966
• Element 79, 1967
• Rockets in Ursa Major, 1969 (skriven i lag med Geoffrey Hoyle)
• Seven Steps to sola, 1970 (skriven i lag med Geoffrey Hoyle)
• The Inferno, 10/1973 (skriven i lag med Geoffrey Hoyle)
• The Molecule Men and the Monster of Loch Ness, 1973 (skriven i lag med Geoffrey Hoyle)
• Into Deepest Space, 1974 (skriven i lag med Geoffrey Hoyle)
• The Incandescent Ones, 1977 (skriven i lag med Geoffrey Hoyle)
• The Westminster Disaster (SBN 0060120096, 10/1978 (skriven i lag med Geoffrey Hoyle)
• Comet Halley, 11/1985
• The Frozen Planet of Azuron, 1982 (Ladybird Books, skriven i lag med Geoffrey Hoyle)
• The Energy Pirate, 1982 (Ladybird Books, skriven i lag med Geoffrey Hoyle)
• The Planet of Death, 1982 (Ladybird Books, skriven i lag med Geoffrey Hoyle)
• The Giants of Universal Park, 1982 (Ladybird Books, skriven i lag med Geoffrey Hoyle)

Wikifrasar har ei sitatsamling som gjeld: Fred Hoyle

• Fred Hoyle si nettside
• Minneord i The Guardian