HL7 Wiki

Halden
Land		Norge
Fylke		Østfold
Status		kommune
Innbyggernavn		haldenser
Adm. senter		Halden
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		642,31 km²[2] 595,35 km²[1] 46,96 km²[1]
Befolkning		31 730[3] (2023)
Bef.tetthet		53,3 innb./km²
Antall husholdninger		14 660
Kommunenr.		3101
Kommuneblomst		Klokkesøte
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Fredrik Holm (H) (2023)
Varaordfører		Linn Laupsa (Ap) (2023)
Halden 59°07′35″N 11°28′58″Ø
Halden på Commons

Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i Østfold fylke på Østlandet. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.

Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.

Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen.^[4] Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:

Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!

Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap som heller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning.^[5] Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald.

Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Holland og England.

Ladestedet lå til å begynne med på et ganske lite landstykke der Tista rant ut ei stor vik i enden av Iddefjorden. Senere vokste byen på begge sider av elva og ut i fjorden. Flis og sagmøl fra sagbrukene og ballastjord fra lasteskutene ble dumpet i sjøen og nye landområder vokste fram: Banken, Mølen, Tyska og Hollenderen.

Byen fikk militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, 1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald (etter Frederik III) 10. april 1665^[6]. I 1716 satte borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. I 1808 var det harde kamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker.

Unionen med Sverige ga Fredrikshald et nytt handelsomland som strakte seg langt inn i nabolandet; fra 1814 til 1905 var byen det kommersielle sentrum for et stort omland i grensetraktene, i både Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen for å knytte de svenske områdene tettere til byen.

Stadig var vannkraft viktig drivkraft for den industrielle utviklingen, som fortsatte i Halden på 1800-tallet. I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske tekstilindustribedriften i Norge. Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.

Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.

Langs Iddefjorden ble det tatt ut iddefjordsgranitt i en rekke steinbrudd. Monolitten i Frognerparken er hogd ut av ei stor steinblokk fra Iddefjorden.

Etter unionsoppløsningen i Karlstad, 1905 ble Halden demilitarisert og samtidig tapte byen mye av sitt kommersielle omland.

Byen endret i 1928 navn fra Fredrikshald til Halden.^[7]

I hele kommunen er berggrunnen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden syd for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–ssydøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag preges av dette. Ellers er det sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.^[5]

Kvartærgeologien preges av det store raet som går gjennom kommunen fra nordvest til sydøst og er særlig tydelig ved Rokke.

Elven Tista renner gjennom byen og danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Tista har fossefall som la grunnlag for sagbruk og industri i Tistedal og Halden. Haldens bykjerne ligger på begge sider av elva som deler byen i to, nordsiden og sydsiden. Det er forbindelse mellom bydelene ved broer, i sentrum er det en gangbro og kjørebro.

Til bunnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og syd er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sydøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.^[5]

Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Halden fra 1884. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,0 grader 8. august 1975 på Prestebakke^[8] og −33,7 grader 15. januar 1893 på Krappeto.^[9]

Normaler for Halden (10 moh.)[8]	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Temperaturnormal (°C)	−2,9	−2,8	0,2	4,9	10,6	14,8	16,7	15,5	11,5	7,5	2,4	−1,1	6,4
Nedbør (mm)	55	45	50	45	55	70	75	80	90	105	90	60	820

Halden har en rekke vernede områder. Tranemosen naturreservat er et myrområde sørøst i Halden kommune. Området domineres av flatmyr, stedvis furumyrskog og enkelte myrpytter. Mot fastmarka i nord er det en tydelig sone med noe rikere vegetasjon.^[10] Brattås naturreservat ligger øst for Femsjøen og nord for Stenselva. Nesten hele området er en gammel brannflate etter en skogbrann i 1911. Formålet med fredningen er blant annet å følge vegetasjonsutviklingen i et område hvor det ikke er foretatt inngrep etter brann.^[11] Prestebakkefjella naturreservat ligger 3 kilometer øst for Prestebakke kirke. Prestebakkemosen er Østfolds største sammenhengende myrområde.

Fuglen naturreservat ligger helt øst i kommunen, mens Vestfjella naturreservat ligger vest for Aremarksjøen, på grensa mellom Aremark og Halden kommuner. Området er et relativt flatt platå like over marin grense, ca. 200 meter over havet. Skogen her er noe av det nærmeste man kommer urskog i lavlandet i fylket. Området preges av myr, småvann og karrig furuskog. Duetrost og rødstjert er karakterarter her.

Berby landskapsvernområde ligger på begge sider av Enningdalselva naturreservat, sør i kommunen. Området strekker seg fra noe ovenfor Rødsvannet til to kilometer ut langs Iddefjorden på norsk side. Innenfor området ligger Berby herregård med gammelt parklandskap. Formålet med vernet er å bevare et natur- og kulturlandskap av økologisk og kulturell verdi.

Rokke landskapsvernområde ligger ved Rokke kirke og Rokkevannet nord for Halden. I området er en av de mest markerte, velformede og urørte delene av hovedraet ved Oslofjorden. Fylkesvei 599 følger raet fra Rabakken til Rokke kirke. Området omfatter også to vann og et mindre tjern samt bekker med frodige kantsoner. I området finnes flere store gravfelter, de fleste fra jernalderen.^[12]

Halden kommunes folketall passerte 30 000 i løpet av sommeren 2013, mens Halden som by og tettsted passerte 25 000 først på slutten av 2016.

• Halden hadde 29 880 innbyggere den 1. januar 2013.
• Halden hadde 28 776 innbyggere den 1. januar 2010.
• Halden hadde 26 525 innbyggere den 1. januar 1967, dagen da gamle Halden, Berg og Idd kommuner ble slått sammen.
• Haldens innbyggertall har vært stabilt de 40-50 siste årene, men har dog økt hvert eneste år etter 1993. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at Haldens folketall ligger an til å stige til ca. 32 000 personer i år 2025.

Tettstedet Halden har 26 126 innbyggere per 1. januar 2023^[13].

• 1665  : 500-1000 innbyggere da Halden fikk bystatus (22 500 i Østfold, og 440 000 personer i Norge).
• 1680  : 1200 personer bosatt i ca. 250 hus (store bybranner i 1667, 1676, 1703 og 1716).
• 1769  : 3835 innbyggere i Fredrikshald og Tistedal, ifølge Norges første folketelling 15. august 1769.
• 1865  : 9217 personer er i Fredrikshald bosatt i 623 hus (16 055 bosatte medregnet Berg og Idd).
• 1875  : 9792 innbyggere i Fredrikshald (Østfold 107 600, og Norge 1 813 424).
• 1900  : 22 575 Av disse 12 243 bosatt i Fredrikshald (5092 i Berg, og 5241 i Idd).
• 1946  : 22 546 Av disse: 9 419 bosatt i Halden kommune(7485 i Berg, og 5642 i Idd).
• 1960  : 25 572 Av disse: 10 006 bosatt i Halden kommune (8530 i Berg, og 7026 i Idd).
• 1967  : 26 525 innbyggere i den da nysammenslåtte Halden kommune.
• 1970  : 26 626
• 1980  : 26 564
• 1990  : 26 696
• 1993  : 25 896
• 2000  : 26 733
• 2007  : 27 835 innbyggere i Halden (262 523 innbyggere i Østfold, og 4 681 134 i Norge).
• 2008  : 28 092 innbyggere.
• 2009  : 28 776 innbyggere.
• 2013  : Halden passerer 30.000 innbyggere.

Litt mer om årlig befolkningsutvikling i Halden fra 1967 til 2007:

• Flest nyfødte: 457 barn i 1968. Færreste nyfødte: 237 barn i 1983.
• Flest døde: 369 personer i 1987. Færreste døde: 301 personer i 2000.
• Flest innflyttere: 1187 personer i 1971. Færrest innflyttere: 603 personer i 1984.
• Flest utflyttere: 1075 personer i 1970. Færrest utflyttere: 634 personer i 1985.
• Haldens største vekst i folketallet: 400 personer i år 2000.
• Haldens største reduksjon i folketallet: 174 personer i 1984.

Bebyggelsen i Halden sentrum brer seg utover ved utløpet av elven Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedal, som ligger 3–4 km fra selve bykjernen. På sydsiden ligger den opprinnelige Empirebyen med til dels gammel og bevart bebyggelse, blant annet Tollboden. Her er også festningen, Immanuels kirke, havnen med gamle sjøboder, jernbane- og busstasjon, samt byens torg. Nordsiden har flere villastrøk, men i selve bykjernen er det også her en del eldre bebyggelse, som for eksempel Søylegården. Gjennom begge delene av byen går hovedgaten, Storgata, med rådhuset, forretningsstrøk, og byens park, Busterudparken.

• Halden (26 126 innbyggere per 1. januar 2023^[13])
• Isebakke (865 innbyggere)
• Sponvika (525 innbyggere)

E6 går gjennom kommunen, og forbinder byen med hovedstaden Oslo og vest-Sveriges regionhovedstad Göteborg.

Østfoldbanen trafikkerer strekningen fra Halden til Oslo. Kornsjø stasjon i Halden kommune er den norske grensestasjonen på jernbanen mellom Oslo og Göteborg.

Halden kommune har 6 barneskoler (1. - 7.klasse) og 3 ungdomsskoler (8. - 10. klasse).

Halden videregående skole har fire studiesteder.

Høgskolen i Østfold har sin hovedbase i Halden.

Industri har vært den viktigste næringen i Halden kommune, hvor rundt en fjerdedel av arbeidstakerne var sysselsatt. Industrien har hatt hovedvekt på treforedling, med særlig Saugbrugsforeningen, Norske Skog. Skotøy- og porteføljeindustrien har vært den andre store industribransjen, men de fleste bedriftene ble nødt til å innskrenke eller legge ned produksjonen fra 1950-årene og fremover. Den eldste industribedriften i Halden by var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813 som ble lagt ned i 1971.

Halden har fra 1892 til 1998 hatt i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.

Det har vært stor industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, kjemisk industri og Institutt for energiteknikk. Sistnevnte er vertsorganisajon for Haldenprosjektet, som er det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge, med deltagere fra ca. 20 OECD-land. Prosjektet har pågått siden 1958.

Svinesund og Fredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 har også det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning bidratt til flere turister i Halden. Festningen brukes også som arena for opera-oppsetninger og for konserter med internasjonale artister, noe som har blitt blant de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret. Hardrock-festivalen Tons of Rock ble arrangert på Fredriksten festning fra 2014 til 2018. På «sørsida» i Halden blir en mat- og trebåtfestival arrangert i slutten av juni.

• Halden
  • Brødløs
  • Eskeviken
  • Tistedalen
• Berg
  • Svinesund
• Idd
  • Liholt
  • Osdalen
  • Strupe
• Enningdalen
  • Kornsjø
  • Holtet
  • Prestebakke

Haldenregionen ble etablert i 2007. I tillegg til Halden, som er regionssenter, omfatter regionen Aremark kommune. Regionen er på 963 km² i utstrekning og har (pr. 01.04.2013) et innbyggertall på 31 344.

• Rød herregård – Anker-familiens gamle gods ble overdratt til Stiftelsen Rød Herregård og drevet som museum
• Halden historiske Samlinger
• Festningsmuseene
• Fredrikshalds teater – Norges eldste bevarte barokkscene, bygd og drevet av pengesterke teateramatører, som har blitt restaurert og skånsomt modernisert
• Berg Bygdetun
• Bomuldsspinderiet
• Gamle Prestebakke

Byen har gjentatte ganger blitt herjet av brann. Etter den siste store bybrannen i 1826, ble mesteparten av sentrum bygget opp på nytt i løpet av ganske kort tid. Dette har gitt byen et enhetlig arkitektonisk preg; den fremstår som en norsk empireby.

I tillegg til kulturminnene som drives som museer, har Halden flere andre bygninger med status som kulturminner:

• Haldens klub, selskapsklubb for de kondisjonerte, hadde eget rom for frimurerne.
• Konservativen, den konservative arbeiderforening, eller Harald Haarfagres klub, var fram til 2004 lokaler for Østfold teater. Her ligger også Rosenlundsalen, som er Norges eldste scene. Den ligger bare noen 100 meter fra Norges eldste bevarte barokkscene, Fredrikshalds teater.

De mange årene som garnisonsby har også satt spor. Da Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet, populært kalt Divisjonsmusikken, ble nedlagt i 2002, ble det sivile korpset Det Norske Blåseensemble anno 1734 etablert for å føre videre tradisjonen fra komponistene Reissiger og Borg.

I tillegg til Fredrikshalds teater fra 1838 finner man Norges eldste teatersal og en moderne studioscene, i Konservativen. I Fredrikshalds teater har skoleelever fremført forestillinger siden 1872, som Brageteateret fra 1879 til dags dato.

Halden kommunes idrettslag er organisert under Halden idrettsråd.

• Halden skiklubb
• Halden volleyballklubb
• Halden Basketballklubb
• Halden Topphåndball
• Halden Tennisklubb
• Comet Halden

I Halden ligger også et curlinganlegg, i tilknytning til Halden Ishall.

Sykkelrittet Grenserittet har hvert år målgang i Halden.

I Halden finnes det mange turområder og badesteder. Eskeviken på sydvestsiden av byen gir bademuligheter i en fjord som nå er ren nok til bading. For dem som ønsker ferskvannsbad finnes gode muligheter ovenfor byen, ved Vanninga i Femsjøen, og i Store Ertevann. Krusæter like ved er et offentlig badested som er populært blant familier.

• Halden har lokalavisen Halden Arbeiderblad.
• Gratisavisa Halden Dagblad ble utgitt i 10 år, men ble nedlagt våren 2009.
• Nettavisa Halden24 ble startet høsten 2015, og i august 2016 inngikk den et samarbeid med Dagsavisen sin Østfoldutgave. Det er nå^[når?] Dagsavisen Østfold som driver den videre.

• Ringsted
• Skövde
• Sastamala (tidl. Vammala)
• Wismar

1. januar 2009 ble Vammala slått sammen med Mouhijärvi og Äetsä og ble til Sastamala.

Halden var også navnet på et tidligere prestegjeld i Sarpsborg prosti i Den norske kirke som hadde sognene Halden, Berg og Rokke.

• Se også: Kommunestyrevalg i Halden

Fredrikshald var en egen valgkrets til Eidsvollsforsamlingen og til stortingsvalgene 1814–1918.

I industribyen Halden styrte Arbeiderpartiet med rent flertall i flere tiår etter den 2. verdenskrig, og LO hadde en sterk stilling på de mange industriarbeidsplassene i byen. Arbeiderpartiet hadde flertall i kommunestyret, også lenge etter at Berg, Idd og Halden ble slått sammen til Halden kommune i 1967.

Den 25. september 1972 sa 8316 haldensere ja til norsk medlemskap i et Europeisk Fellesskap – EF (nå EU), det vil si 58 prosent av de avgitte stemmene. Den politiske stemningen da, i Norge generelt og Halden spesielt, er skildret av Dag Solstad i romanen 25. septemberplassen.

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Høyre	27,3	−0,6	4 043	−98	11		4
Arbeiderpartiet	20,3	+2,8	3 001	+398	8	+1	3
Pensjonistpartiet	9,7	+1,6	1 439	+233	4	+1	2
Industri- og Næringspartiet	8,8	+8,8	1 301	+1 301	4	+4	1
Fremskrittspartiet	7,1	−0,1	1 051	+17	3		1
Rødt	5,5	−1,5	821	−223	2	−1
Senterpartiet	5,5	−8,2	815	−1 222	2	−3	1
Sosialistisk Venstreparti	4,7	−0,3	697	−47	2
Miljøpartiet De Grønne	3,7	−3,4	554	−504	2	−1	1
Kristelig Folkeparti	3,5	+0,3	516	+28	1
Norgesdemokratene	1,4	+1,4	202	+202
Venstre	1,3	−1,3	194	−199		−1
Konservativt	0,8	+0,1	113	+7
Liberalistene	0,3	+0,3	51	+51
Valgdeltakelse/Total	57,9 %		15 027		39		13
Ordfører: Fredrik Holm (H)				Varaordfører: Linn Laupsa (Ap)
Merknader: Kilder: valgresultat.no og Halden kommune − Kommunestyret 26.10.2023

• Iver Huitfeldt (1665-1710), norsk sjøoffiser
• Peter Anker (1744-1832), embetsmann og guvernør
• Carsten Anker (1747-1824), embetsmann og politiker
• Thomas Fearnley (1802-1842), kunstmaler
• Oscar Borg (1851−1930), komponist
• Arnstein Arneberg (1882-1961), arkitekt
• Sven Elvestad (1884-1934), journalist og forfatter
• Egil Hjorth-Jenssen (1893-1969), skuespiller og teatersjef
• Lars Sponheim (1957–), Venstre-leder, statsråd og fylkesmann
• Knut Nærum (1961–), forfatter og komiker
• Harald Rønneberg (1973–), programvert og komiker
• Henry Notaker (1941–), journalist og forfatter
• Henning Kvitnes (1958–), musiker

• Ivar Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor; trekk av Haldens historie i 1000 år (1965)
• Ivar Bjørndal: Fra cellulose og skotøy til kabel og radar
• Ivar Bjørndal: Fra vannkraft til datakraft. Trekk av Haldens historie i hundreogtredve år. 1868–1998.
• Bjørn Andersen: Halden (2005)
• Erling Bjørke: Historiske hus i Halden (1987)
• Frank Kiel Jacobsen: Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier (1994)
• Halden - festningen og byen; utgitt av Riksantikvaren. Aschehoug. 1963. )
• Børke, Erling (1987). Historiske hus i Halden. E. Børke. ISBN 8299075017. 

• Offisielt nettsted
• (en) Halden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Halden» i Store norske leksikon