Clinfowiki
Primstav eller rimstav er en flat, stavformet evighetskalender, som oftest laget av trevirke. Fra Møre kjenner vi også til benevnelsen ringstav, fordi den ellers rette staven der var ovalformet. Kalenderen er evigvarende (syklisk), fordi den ikke inkluderer bevegelige helligdager.
Den var basert på katolsk kirkekalender og ble også kalt messestav fordi messedager for helgener var avmerket med symboler. Primstaver var i bruk fra rundt år 1200.[1][2] Betegnelsen primstav kommer av latin prima i betydning gyllentall eller prima luna som er første måne etter vårjevndøgn. Gyllentall er en tallrekke regnet fra påske og andre bevegelig helligdager. Messedagsstav er trolig et mer dekkende navn.[3] Primstaven kan ha hatt forløpere i før-kristen tid og disse kan ha blitt tilpasset den katolske kalenderen. De eldste primstavene hadde runer.[4] I Setesdal var trolig primstav i bruk til ut på 1800-tallet.[5]
Primstaven har to sider, vinter og sommer, der vinterhalvåret begynte 14. oktober og sommerhalvåret 14. april.[2]
Opprinnelse og bruk
Benevnelsen primstav har sammenheng med de latinske uttrykkene prima og primatia lunee, og det norrøne ordet prim. Det første ordet i betydningen gyldentall, som er årets nummer i den 19-årige månesyklusen. De to neste i betydningen månens nytenning. Gyldentall forekommer sjelden på norske primstaver, men brukes i svenske runekalendere. Og ordet prim er det norrøne ordet for nymåne.
Fra Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver, som er datert fra slutten av 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn knyttet til katolske helgener i glemmeboken[6]. Primstaven var i bruk til det ble vanligere med trykte almanakker, og kom sannsynligvis i sterk tilbakegang i alle fall fra kalenderreformen i 1700[7].
Primstaven er typisk for Norge og Danmark. Den danske primstaven kan av og til ha streksiffer for markering av månens nyfase. En liknende kalender fra Sverige betegnes som runstav og skiller seg ut gjennom at dagene markeres med runeraden. Noen tilsvarende kalender er ikke kjent fra Island, men den danske streksiffertypen er kjent fra Tyskland og Mellom-Europa.
Til merkedagene var det ofte knyttet værtegn eller påminnelser om gårdsdriften, for eksempel ble været på den såkalte vinterdagen (14. oktober) brukt som varsel om været til vinteren[1] og 28. oktober ble blant annet kalt «fyrebod» fordi den bebudet vinteren.
Utforming og merking
Primstaven var gjerne et flatt og langstrakt stykke trevirke på 50-80 cm i lengde og 4-6 cm i bredde. Det finnes også flere eksempler på ovale rammelignende primstaver, i tillegg til noen få helt sirkelrunde. Primstaven har oftest to sider (ringstaven en oval overside og underside) med kalenderopptegninger. Sommersiden gjelder fra 14. april til 13. oktober. Vintersiden fra 14. oktober til 13. april. Etter denne inndelingen falt midtvinterdagen 14. januar og midtsommerdagen 14. juli.[6]
På primstaven er dagene merket med en strek eller et hakk, og helligdager og merkedager er merket med spesielle tegn eller figurer. Noen staver har også ukemarkering, og noen har merke for nattevåke før visse høytider.
Primstavmerkene er stiliserte strekfigurer som til dels også finnes brukt i bumerker fra norske bønder, f.eks. øks, pil, kors og kvist.
Merkedager på den norske primstaven
Merkedagene på primstaven har opphav i den middelalderske katolske helgenkultusen, og mange av symbolene på stavene stammer opprinnelig fra helgenattributter. Etter reformasjonen kom disse konnotasjonene gradvis mer i glemmeboken, og merkene kunne bli knyttet mer til arbeidsåret[8]. Merkedagene kan ha ulike navn. Disse er skilt med komma i kolonnen for merkenavn. Hver merkedag har dessuten sitt eget merke, som også kan variere. Variantene er skilt med komma i kolonnen for primstavmerker.
Sommerhalvåret
| Merkedag | Merkenavn | Primstavmerke |
|---|---|---|
| 14. april | Sommermål, sommerdag, sommernatt[2] | Løvtre, gren |
| 16. april | Magnusmesse, tredjedag sommer | Pil, øks, halvt kors |
| 23. april | Jørgensdag | Kors, hest |
| 25. april | Markusmesse, Markusdagen, store gangdag | Blad på en kvist, fjærpenn, fugl |
| 1. mai | Gauksmesse, lille gangdag | Gjøk, dobbelt kors |
| 3. mai | Korsmesse vår | Stort kors |
| 15. mai | Hallvardsmesse, Hallvardsvaka, hallsok | Møllestein, prikker (såkorn) |
| 18. mai | Eriksmesse | Aks, sverd, krone |
| 22. mai | Bjørnevåk | Bjørnefot |
| 25. mai | Urbanus | Møkkagreip |
| 3. juni | Rasmusdagen, skoklefallsdagen | Bor |
| 8. juni | Medardus og Gilardus | Fiskekrok |
| 9. juni | Kolumbamesse, Kolbjørn med laksen | Fisk |
| 17. juni | Botolvsmesse, botsok | Bispestav, kors |
| 21. juni | Sommersolverv | Sol |
| 22. juni | De ti tusen riddere, de ti tusen martyrer | Timeglass |
| 24. juni | Sankthans, Jonsmesse, Jonsok | Sol, timeglass |
| 29. juni | Petersmesse, Persok, Peter med gullnøkkelen | Nøkkel, blomst |
| 2. juli | Syftesok | Bispestav |
| 8. juli | Tredjevaka, Kjell fut, Kjell sviebygg, Seljemannamesse, Sunniva Virginis | Ljå |
| 10. juli | Knutsmesse, knutsok, Knut med ljåen, Kong Knut | Krone, rive, ljå |
| 12. juli | Kari med riva | Rive[9] |
| 14. juli | Midtsommerdag[2] | Sol, tre[6] |
| 20. juli | Marit Vassause, Margretemesse, Mari(t)messe | Hjul, «M», kors med glorie |
| 22. juli | Mari stol, magdalidagen, magdalimesse | Krone med kors, beger |
| 25. juli | Jakobsmesse, Jakob våthatt | Kors, sverd, hatt |
| 29. juli | Olsok, Olafsvaka | Øks (Olavsøks eller Olavsbile) |
| 1. august | Peters lenker, Peder vindfells dag, Per vinkel | Nøkkel |
| 3. august | Vesle olsok, Olsok siare, Translatio Olavi | Øks (mindre enn olsokøksa) |
| 10. august | Larsok, Lavransvaka | Rist |
| 15. august | Marimesse førre, våre frue dyre, Marias himmelfart | Krone eller kvinnefigur |
| 24. august | Barsok, Bartholomeusmesse, bardonsok, Berdon bukkekniv, Bertel brytestrå | Øks, kniv eller et kors |
| 29. august | Vergismesse, Johannes halshogg | Sverd (verge) |
| 1. september | Eidismesse, Kvernknarren | Kvernstein |
| 8. september | Marimesse siare, vår frue siare, morsmesse | Krone, «M», sauesaks |
| 14. september | Korsmesse høst | Kors |
| 21. september | Mattismesse høst, Mattheusmesse, Mattisdag, (høstjevndøgn) | Øks |
| 29. september | Mikkelsmesse, mikeli | Lur, vekt |
| 4. oktober | St. Frans | Halvkors |
| 7. oktober | Britemesse | Bok, hus |
| 9. oktober | Dinesmesse, Deinets dag | Fisk, flagg, bispestav |
Vinterhalvåret
| Merkedag | Merkenavn | Primstavmerke |
|---|---|---|
| 14. oktober | Vinternettene, vinterdag, vinternatt[1][2] | Tre uten blader, (pave)hanske[10] |
| 18. oktober | Lukasmesse, Lukas våtmann[10] | Kors, okse, slaktebenk[10] |
| 21. oktober | St. Ursula, jomfrudagen[10] 11 000 jomfruer | Kvinnefigurer, krone, pil, palme, ring[10] |
| 28. oktober | Simonsmesse, Simon og Judas. På norsk også kalt fyrebod som betyr varsel om vinteren som kommer.[11] | Kors med to sett armer, spyd, gren med to blader[11] |
| 1. november | Allehelgensdag, helgemesse, aldermesse[11] | Kors, omvendt skip[11] |
| 2. november | Alle sjelers dag[12] | Menneskefigur, flere mennesker[12] |
| 11. november | Mortensmesse, Mortensdag, også kalt bjørnedagen (da bjørnen går i hi).[12] | Gås, bispestav, drikkehorn[6][12] |
| 21. november | Marioffer[13] (Presentatio Mariae) | Hode med krone eller glorie[13] |
| 23. november | Klemetsmesse, båtsok, Klemet kirkebygger,[13] Klemet saueskjærer | Anker, kirke, pavekrone[13] |
| 25. november | Karimesse, Karenmesse, Kari med rokken[14] | Sverd, kors, hjul, rokk[14] |
| 30. november | Andersmesse, Anders fisker[14] | Andreaskors (skjevt kors),[14] revesaks, fiskekrok |
| 4. desember | Barbromesse, Barbrodøgnet[15] | Kors, tårn, sverd, slede, rokk,[15] «B» |
| 6. desember | Nilsmesse, Nikolausdagen, Nils Skinnikar[15] | Bispelue, bispestav, kors,[15] «N» |
| 8. desember | Maria unnfangelsesdag, vår frue ventedøgn[15] | Kronet hode, fiskenot,[15] bok |
| 9. desember | Anna matris Mariae,[16] Anna røytrauv, (Anna) pissihose, Annadagen | Kvinnehode, kanne, gren, bryggeutstyr[16] |
| 13. desember | Lussimesse, Lussinatt, Luciadagen[16] | Bål, lys, saks[16] |
| 21. desember | Tomasmesse I[17], Tomas brygger[18] | Tønne, kors, hånd med rette fingre[19] |
| 22. desember | Vintersolverv[19] | Sol |
| 23. desember | Tollesmesse, Sjursmesse, lille julaften, vaskenatt[19] | Halvkors, sopelime[20] |
| 25. desember | Juledag, Natalis Christi | Drikkehorn, kandelaber, tønne, sol |
| 28. desember | Barnedag, barnemesse | Lite kors, (sverd) |
| 1. januar | Nyttårsdag, åttendedagen | Solhjul, timeglass, kirke |
| 6. januar | Helligtrekongersdag, trettendedagen | Tre kors, tre kroner, tre menn |
| 7. januar | Eldbjørgdag, ildbergingsdag, St. Knut | Kors |
| 11. januar | Brettemesse, brokkismesse, brykkesmesse | Øks, hest |
| 12. januar | Midtvinterdag,[2] hökunótt | Prikker (snø) |
| 13. januar | Tjuendedagen, Knutsdag, avfaredag, gamle nyttårsdag | Øks, klokke, tønne, omvendt drikkehorn |
| 14. januar | Midtvinterdagen (hedensk jul)[6][2] | |
| 17. januar | Antonsmesse | Kors, gris |
| 20. januar | Brødremesse | Øks, to piler i kors |
| 25. januar | Pålsmesse, Pål med bogen, Pål skytter | Bue, sverd, fisk |
| 2. februar | Kyndelsmesse, kindermesse, kjærmesse, lysenes messe, missa candelarum | Syvarmet lysestake, lilje, kronet hode |
| 3. februar | Blåsmesse, Blåsius | Horn, båt for fulle seil |
| 5. februar | Ågotsmesse, musedagen | Mus, kors |
| 22. februar | Peters stol, Per varmestein, Per heitstein | Nøkkel, stein |
| 24. februar | Mattismesse vår, Mattis | Øks, (omvendt) «M» |
| 9. mars | De førti riddere | Halv sol |
| 12. mars | Gregormesse, Gregoriusdagen, Gregusmesse, Groårsmesse | Fugl (due) |
| 17. mars | Gjertrudsmesse, Gjertrudsdagen | Rokkesnelle, lilje, bjørkekvist, kapell |
| 18. mars | Petrus martyr, Per pekk i vatn | Pigghakke |
| 21. mars | Bendiksmesse, Bendik/Bent prøvesvin, (vårjevndøgn, jamvår) | Halvt kors |
| 25. mars | Maria bebudelsesdag, vårfrumesse, Marimesse, vårmesse | Krone, kvinnefigur, hode, tre |
Referanser
- ^ a b c Roaldseth, Sara Lovise (14. oktober 2014). «Årets første vinterdag». NRK. Besøkt 13. oktober 2024.
- ^ a b c d e f g Lund 1983, s. 11.
- ^ Lund 1983, s. 17.
- ^ Lund 1983, s. 18-19.
- ^ Lund 1983, s. 22.
- ^ a b c d e Visted, K. og H. Stigum (1971): Vår gamle bondekultur. 3.utgave (to bind). Oslo: Cappelen.
- ^ Dybdahl 2011:273
- ^ Dybdahl 2011:18-19
- ^ Randi Ekrem side 101
- ^ a b c d e Lund 1983, s. 45.
- ^ a b c d Lund 1983, s. 46.
- ^ a b c d Lund 1983, s. 47.
- ^ a b c d Lund 1983, s. 48.
- ^ a b c d Lund 1983, s. 49.
- ^ a b c d e f Lund 1983, s. 51.
- ^ a b c d Lund 1983, s. 52.
- ^ Tomasmesse II, femtedag jul eller 29. desember (lat. Thome epicopi & maryris), er til minne om erkebiskop Thomas Becket som ble drept i Canterbury katedralen i 1170. Slik været ble denne dagen skulle det bli i fem uker fremover. Blir ikke normalt avmerket på primstaven.
- ^ Lund 1983, s. 53.
- ^ a b c Lund 1983, s. 54.
- ^ Lund 1983, s. 55.
Litteratur
- Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981
- Hans Cappelen. «Bumerker i Norge – en oversikt», i Anders Bjønnes m.fl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
- Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir, 2011. ISBN 978-82-519-2564-8
- Randi Ekrem (1992). Primstaven: tradisjonar og merkedagar. Ålesund: R. Ekrem. ISBN 8299269105.
- K. og Jon Haukanes. Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
- Amund Helland: «Gammel norsk tidsregning og primstaven», i Topografisk-statistisk beskrivelse over Bratsberg amt. Første del. Kristiania: Aschehoug, 1900, s. 476–501.
- Norvald Losnegard. Primstaven : gamle minne- og merkedagar 1999 Setesdalsforlaget ISBN 82-91820-47-3
- L. Strømme. Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
- Nesse, Åse-Marie (1998). Primstav. Oslo: Samlaget. ISBN 8252152279.
- Lund, Juel (1983). Primstaven eller messedagsstaven og runestaven. Oslo: Fonna.
Eksterne lenker
- Beskrivelse av primstaven
- Kaare Hovinds primstavarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket, Dorabiblioteket Arkivert 24. juli 2015 hos Wayback Machine.
- Primstav og folketro
