Trends in LIMS
| Sigmund Skard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1903[1][2] Kristiansand | ||
| Død | 26. mai 1995[1][2] (91 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, oversetter, professor, lyriker, skribent, filolog, litteraturhistoriker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Kristiansand katedralskole Gimle | ||
| Ektefelle | Åse Gruda Skard (1933–)[3] | ||
| Far | Matias Skard | ||
| Mor | Gyda Benedikte Skard[4][5] | ||
| Søsken | Olav Skard, Målfrid (Birkeland), Torfinn, Bjarne, Eiliv Skard, Vemund Skard, Gunhild Skard | ||
| Barn | Målfrid Grude Flekkøy, Torild Skard, Halvdan Skard, Åsmund Skard, Anne Skard | ||
| Nasjonalitet | Norge[6] | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskapsakademi, Det Kongelige NorskeVidenskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | Bastianprisen Norsk kulturråds oversetterpris (1968) Gyldendals legat (1970) Norsk kulturråds ærespris (1983) Brageprisens hederspris (1992) | ||
Sigmund Skard (1903–1995) var professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo, lyriker, gjendikter og essayist.[7]
Bakgrunn
Sigmund Skards far var folkehøyskolelærer og skoledirektør Matias Skard (1846-1927) fra Øyer i Gudbrandsdalen og hans mor lærer og sekretær Gyda f. Christensen (1868–1916) fra Finnås i Hordaland. Matias ble enkemann to ganger før han giftet seg med Gyda. Marie f. Bø døde av tuberkulose kort etter at hun fødte sitt andre barn, og Nilsine f. Myhre fikk blodpropp like etterat hun fikk sitt første barn. Matias var i nesten ti år ene ansvarlig for de tre små barna. Han fikk fem barn med Gyda og sammen oppfostret de den store barneflokken, der Sigmund var nummer seks. Samtidig hjalp Gyda mannen i embetet.[8]
Sigmund vokste opp i et usedvanlig rikt miljø intellektuelt og kulturelt preget av kristelige, menneskelige og folkelige verdier. Halvbroren Olav ble professor på Landbrukshøyskolen i Ås og Torfinn ble hagebrukslærer ved Telemark landbruksskole på Søve. Broren Bjarne ble biskop i Tunsberg, Eiliv ble professor og Vemund dosent ved Universitetet i Oslo. Halvsøsteren Målfrid Birkeland var med å etablere Fana Folkehøgskule med sin mann Martin, og søsteren Gunhild Skard var lærer.[8]
Sigmund studerte ved Universitetet i Oslo, leste språk og litteratur, ble cand.philol., tok magistergraden i allmenn litteratur og doktorgrad om A.O.Vinje og antikken. Samtidig arbeidet han som bibliotekar ved Universitetsbiblioteket, var engasjert i målsaka og skrev dikt. Han giftet seg med barnepsykologen og kvinnesaksforkjemperen Åse Gruda Skard i 1933, datter av historieprofessor og politiker Halvdan Koht og lærer og kvinnesakspioner Karen Grude Koht. Sammen fikk de barna Målfrid (Grude Flekkøy) og Torild (1936), Halvdan, Åsmund (1939) og Anne Skard (1945). Sigmund Skard markerte seg som støttespiller for kvinnesaken og stod som undertegner av støtteoppropet for Norsk Kvinnesaksforening i 1936.[9]
Virke
Da den tyske invasjonen kom i 1940, flyktet familien via Sovjet og Japan til USA og bodde i Washington DC under hele den andre verdenskrigen. Skard arbeidet ved Kongressbiblioteket og var rådgiver for norske saker i Office of War Information, OWI, samtidig som han reiste rundt og holdt foredrag for å fremme Norges sak.
Familien kom tilbake til Norge etter krigen og flyttet inn i villaen «Karistua» på Lysaker i Bærum sammen med Skards svigerforeldre. Sigmund Skard ble utnevnt til første professor i amerikansk litteratur i Norden ved Universitetet i Oslo, mens Åse ble dosent i psykologi. I "Karistua" ble det etablert en uvanlig storfamilie, der Sigmund og Åse tok seg av barn og gamle i mange år og var samtidig gjestfrie verter for familie og venner, studenter og kolleger fra ulike miljø og mange land. De var begge radikale kulturpersonligheter og feminister og mente begge foreldre skulle være yrkesaktive og delta i barneoppdragelsen. Sigmund brukte mer oppmerksomhet og kraft sammen med barna enn fedre flest på den tiden med omsorg og stell, lek og litteratur. Hovedansvaret for organiseringen av husholdet og det praktiske arbeidet falt likevel på Åse. [10]
Skard måtte kjempe for et Amerika-studium ved universitetet, ikke bare et engelsk-studium samlet om britisk språk og litteratur. Han skrev om amerikansk litteratur, holdt fengslende forelesninger og oversatte tekster fra engelsk. I 1954 etablerte han European Association for American Studies og reiste både i Europa og fjernere land for å fremme studiet av Amerika ved høyere læreinstitusjoner. I Norge ble han styreformann for Universitetets Internasjonale Sommerskole. Han engasjerte han seg i målpolitikken, ble viseformann i Noregs Mållag og styreformann i Det Norske Samlaget. Han ga ut en rekke diktsamlinger og gjendiktninger fra ulike språkområder. I 1965 fikk han Bastianprisen (sammen med Henrik Rytter) for oversettelsen av Dante til nynorsk og i 1966 Sunnmørsprisen for diktsamlinga Haustraun. I 1968 fikk han som første oversetter Norsk Kulturråds oversetterpris. I 1970 fikk Skard også Gyldendals legat. Etter han gikk av med pensjon, publiserte han innpå 20 bøker, en stor del selvbiografiske tekster og minnebøker om den nære familien.
Fra 1946 var Skard medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var æresdoktor ved University of Pennsylvania og universitetet i Vest-Berlin. I 1983 fikk han Melsom-prisen og mottok samme år Norsk Kulturråds ærespris. I 1992 fikk Skard hedersprisen under utdelingen av Brageprisen.
Bibliografi
Sakprosa
- Norsk Ordbok. Historie, plan, arbeidsskipnad, 1932
- A.O.Vinje og antikken, 1938
- The Voice of Norway (med Halvdan Koht), 1944
- The Use of Color in literature, 1946
- Til Marcus Thranes Idéhistorie, 1949
- Amerikanske problem, 1949
- American Studies in Europe. I-II 1958
- The American Myth and the European Mind, 1961
- Dåd og dikt. Essays i utval, 1963
- Målstrid og massekultur, 1963. Med eit tillegg tjue år etter, 1985
- Det levande ordet. Ei bok om Matias Skard, 1972
- Femti glade år. Tale ved ein fest 29. mai 1972, i samband med at Sigmund Skard slutta som formann i Det Norske Samlaget, 1972
- Andlet til andlet. Nordiske portrett, 1974
- Ein arv til å gøyma. Talar, 1974
- USA i norsk historie, 1976
- The United States in Norwegian History, 1976
- Trans-atlantica. Memoirs of a Norwegian Americanist, 1978
- Classical Tradition in Norway, 1980
- Solregn. Ein sjølvbiografi, 1980
- Mennesket Halvdan Koht, 1982
- Vandringar, 1983
- Menneske vi møtte (saman med Åse Gruda Skard), 1985
- Karen Grude Koht. Drag av ein kvinnelagnad, 1987
- Norsk utefront i USA 1940-45, 1987
- Nynorsk klassikarbibliotek. Ei bokliste, 1988
- Alders år. Ei minnebok, 1989
Gjendiktninger,oversettelser
- Under nye stjerner. Amerikansk lyrikk gjennom 300 år, utvald og omsett, 1960, så 1979
- Petrarca: Sonettar til Laura, 1962
- Vagantviser, 1964
- Dante: Den guddomlege komedien, omsetjing og utval frå italiensk ved Henrik Rytter og Sigmund Skard, 1965
- Franske dikt, 1967
- Framande dikt frå fire tusen år, red. og omsett av Hartvig Kiran, Sigmund Skard og Halldis Moren Vesaas m.fl., 1968
- Emily Dickenson (med Inger Hagerup), 1977
Dikt
- For Norge, 1942
- Vestanfor havet, 1946
- Lang vår, 1946
- Sola går mot vest, 1948
- Haustraun, 1966
- Poppel ved flyplass, 1970
- Dikt i utval, 1973
- Auga og hjarta, 1973
- Ord mot mørkret, 1976
- Skymingssong, 1979
- Blomster og brød. Dikt om kjærleik, 1983
- Atterklang, 1987
- Dikt i utval, andre utgåva, 1992
Annet
Det norske Samlaget har siden 1995 delt ut Sigmund Skard-stipendet
Referanser
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6349x9r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12183356f, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Sigmund_Skard[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, Norsk biografisk leksikon ID Sigmund_Skard[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com, www.geni.com, Geni.com-ID 6000000009897943204[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI ljx021z45mjk33t, utgitt 23. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «(no) Sigmund Skard» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ a b Skard, Sigmund. Solregn. Samlaget, 1980.
- ^ «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936.
- ^ Skard, Åse Gruda. Liv laga, ei minnebok 1905-1940 og Fulle hender, ei minnebok 1940-1985. Gyldendal, 1985 og 1986.
Eksterne lenker
