The US FDA’s proposed rule on laboratory-developed tests: Impacts on clinical laboratory testing
 |
|
|
Norges regjering er landets utøvende makt og fremmer lovforslag og saker for Stortinget. Regjeringen har også ansvar for å iverksette beslutningene som Stortinget fatter.[1] Regjeringen ledes av statsministeren og består av minst syv, men et ellers varierende antall statsråder som utnevnes av kongen. Siden innføringen av den negative parlamentarismen i 1884 er regjeringen avhengig av at den ikke har mistillit i Stortinget.[1]
Statsministeren og regjeringsmedlemmene er medlemmer av statsrådet. Når regjeringen i fellesskap tar avgjørelser, skjer det som statsråd under kongens ledelse, kalt Kongen i statsråd. Det holdes vanligvis statsråd hver fredag på Det kongelige slott i Oslo.[2][3] Statsrådene leder hvert sitt department slik at den utøvende makten i det løpende arbeidet er inndelt etter fagområde. I 1911 ble Grunnloven endret slik at det fremgår formelt (§ 31) at kongen og regjeringen har den utøvende makten sammen. Regjeringen er formelt ansvarlig for alt som skjer i deparmentene. Arbeidsdeling etter fagområde bidrar til at regjeringen som kollegium ikke blir overbelastet. Sektorprinsippet innebærer at likeartede saker ligger under samme statsråd og departement, og statsrådene ansees som rettslig ansvar for området.[4][5][6][7]
En regjering kan endres underveis ved at statsråder skiftes ut eller bytter departement. Likevel regnes regjeringen å være den samme så lenge statsministeren sitter.[8]
Se også
- Liste over Norges regjeringer
- Regjeringens underutvalg
- Liste over norske statlige styrer, råd og utvalg
- Regjeringen.no (om regjeringens nettsted)
Referanser
- ^ a b Hovde, Kjell-Olav (22. april 2021). «regjeringen». Store norske leksikon. Besøkt 12. oktober 2021.
- ^ Statsministerens kontor (21. september 2021). «Om Kongen i statsråd». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 12. oktober 2021.
- ^ «Statsråd». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 12. oktober 2021.
- ^ Askim, Jostein; Rød Karlsson, Bendik (8. februar 2022). «Koalisjonskontroll i praksis: fra regjeringen Lyng til regjeringen Solberg (1963–2021)». Tidsskrift for samfunnsforskning. 1 (på norsk). 63: 5–25. ISSN 0040-716X. doi:10.18261/issn.1504-291x-2022-01-01. Besøkt 26. juli 2023.
- ^ Holmøyvik, Eirik (22. juli 2021). «§ 3». I Mestad, Ola. Grunnloven (på norsk). Universitetsforlaget. s. 132–152. ISBN 978-82-15-02258-1. doi:10.18261/9788215054179-2021-011. Besøkt 26. juli 2023.
- ^ Smith, Eivind (16. september 2015). ««Ministerstyre» - et hinder for samordning?». Nytt Norsk Tidsskrift. 3 (på norsk). 32: 258–266. ISSN 0800-336X. doi:10.18261/ISSN1504-3053-2015-03-06. Besøkt 26. juli 2023.
- ^ Lie, Amund; Mydske, Per Kristen (16. oktober 2018). «Virksomhetsstyring, etatsstyring ogsektorstyring». Stat & Styring. 3 (på norsk). 28: 56–59. ISSN 0803-0103. doi:10.18261/ISSN0809-750X-2018-03-19. Besøkt 26. juli 2023.
- ^ «Norske regjeringers varighet 1814–». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). 28. juni 2021. Besøkt 12. oktober 2021.
Litteratur
- Johs. Andenæs og Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge 1. utgave 1945, 10. utgave 2006 Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-00989-6
Eksterne lenker
 |  | ||
