The US FDA’s proposed rule on laboratory-developed tests: Impacts on clinical laboratory testing

Norsk kontinentalsokkel er den undersjøiske forlengelsen av landmassen utenfor Norge i Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og Polhavet.^[2] Kontinentalsokkelen strekker seg ut til de store havdyp og den norske stat har rett til å utnytte ressursene i og på havbunnen.^[3] Det er et relativt grunt og flatt område som går ut til egga der det er brattere helling (kontinentalskråningen) mot de store havdypene. Den norske kontinentalsokkelen varierer fra nesten ingenting utenfor Tromsø til flere hundre kilometer utenfor Nordland og Finnmark. Havet over kontinentalsokkelen er det mest fruktbare med de viktigste fiskeartenes gyteområder og de rikeste fiskeområdene. Geologisk regnes sokkelen til landjorden. Den grunneste delen av sokkelen har til tider vært tørrlagt da store mengder vann var bundet is på land i istiden. Steinaldermenneskene streifet på slettelandskapet mellom Norge og Storbritannia. Flere tusen meter tykke sedimentære bergarter på sokkelen skriver seg fra karbontiden og senere, og i disse tykke lagene har organisk materiale fra dyr og planter blitt omdannet til olje og gass.^[4]

Juridisk regnes den norske kontinentalsokkelen fra territorialgrensen ved 12 nautiske mil fra land og ut til yttergrensen for sokkelen eller avgrensningslinjen som er avtalt med annen stat.^[5] Ut til 200 nautiske mil overlapper kontinentalsokkelen og den økonomiske sonen.^[5]

Norsk jurisdiksjon over sokkelen utenfor 200 nautiske mil hviler på godkjennelse fra FNs kontinentalsokkelkommisjon.^[3] Det norske kravet på utvidet sokkel ble opprinnelig godkjent i 2009. Da ble 235 000 kvadratkilometer utenfor den økonomiske sonen lagt til den norske kontinentalsokkelen i Norskehavet, Barentshavet og Polhavet.^[6]

Statistisk sentralbyrå opererer med spesialkode nummer 23 for området.^[7][8]