The US FDA’s proposed rule on laboratory-developed tests: Impacts on clinical laboratory testing
| Konstantin I av Hellas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. aug. 1868[1][2][3][4] Athen[5] | ||
| Død | 11. jan. 1923[1][2][3][4] (54 år) Palermo[6] | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg | ||
| Ektefelle | Sofia av Preussen (1889–1923) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Athen)[7] | ||
| Far | Georg I av Hellas | ||
| Mor | Olga av Russland | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Georg av Hellas og Danmark (familierelasjon: yngre bror)
Alexandra av Hellas og Danmark (familierelasjon: yngre søster) Nicholas av Hellas og Danmark (familierelasjon: yngre bror) Alexandra av Hellas og Danmark (familierelasjon: yngre søster) Princess Olga of Greece and Denmark (familierelasjon: yngre søster) Andreas av Hellas og Danmark (familierelasjon: yngre bror) Christoffer av Hellas og Danmark (familierelasjon: yngre bror) | ||
| Barn | 6 oppføringer
Georg II av Hellas[8]
Alexander I av Hellas Helena av Hellas Paul I av Hellas Irene av Hellas, hertuginne av Aosta Katharina av Hellas | ||
| Nasjonalitet | Hellas | ||
| Gravlagt | Napoli (1923–1935) Tatoi Royal Cemetery (1936–)[9] | ||
| Medlem av | Den greske olympiske komite | ||
| Utmerkelser | 15 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Ridder av Det gyldne skinns orden Det kongelige Victoriakjedet (1902) Storkorsridder av Italias kroneorden Tapperhetskorset Elefantordenen Serafimerordenen Den sorte ørns orden Annunziataordenen Det gyldne skinns orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1895)[10] Frelserens orden Sankt Stefans orden Dannebrogordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Konstantin I av Hellas (født 21. julijul./ 2. august 1868greg. i Athen, død 11. januar 1923 i Palermo i Italia) var konge av Hellas 1913–17 og 1920–22.
Liv og virke
Bakgrunn
Konstantin var sønn av Georg I og Olga Konstantinova av Russland. Gift 27. oktober 1889 med Sofia av Preussen, (født 14. juni 1870, død 13. januar 1932).
Konstantin formet i studietiden i Tyskland sterke sympatier for landet og giftet seg i 1889 med keiser Wilhelm IIs søster Sofia.
Han anførte den thessaliske armé under krigen mot tyrkerne i 1897 og fikk bære skylden for motgangene, selv om han i en offentlig redegjørelse fremla et sterkt forsvar.
I 1900 ble han øverstkommenmderende over arméen og måtte ved oberst Nikolaos Zorbas militærrevolt i 1909 sammen med sine brødre flykte fra landet. I 1910 returnerte han og var øverstkommanderende i Balkankrigen 1912–1913. Fremgangene i denne krig styrket hans anseelse.
Konge
Han ble konge etter at hans far ble myrdet i 1913. Det var med store forhåpninger han i mars 1913 etterfulgte sin far som konge.[11]
Hans sterke sympatier for Tyskland gjorde imidlertid hans stilling vanskelig, og han kom etter første verdenskrigs utbrudd til å bli mistenkt for tysk-aktivisme, selv om han etterstrebet ærlig nøytralitetspolitikk. Statsminister Eleutherios Venizelos krevde landets tilslutning til Ententemaktene, hvorfor Konstantin lot hans regjering falle i mars 1915, og tilsatte en regjering med Dimitrios Gounaris som leder. Ved valgene i juni samme år vant Venizelos parti atter makten, og dannet i august en regjering som tillot landsetting av franske og britiske styrker i Saloniki. Landets inntreden i ententen ble ansett som avgjort. I oktober stanset imidlertid Konstantin disse planene med å avskjedige Venizelos som ble etterfulgt av Alexandros Zaimis og Stephanos Skouloudis regjeringer.
Abdikasjon
Ententemaktene tvang ham til å abdisere i 1917, ettersom han førte en tyskvennlig nøytralitetspolitikk. Hans nest eldste sønn, Alexander, ble ny konge.
Atter konge
Etter sin sønn Alexanders plutselige død 12. oktober 1920, etter et apebitt, bosatte Konstantin seg i Sveits. Hans tilhengere vant imidlertid i november samme år 2/3 av plassene i parlamentet og en folkeavstemning gikk inn for hans gjeninnsettelse, noe som så skjedde den 19. desember 1920.
Ententemaktene nektet imidlertid å anerkjenne ham, og nektet Hellas all støtte i Den gresk-tyrkiske krig. Krigen mot Tyrkia i Lilleasia fikk et lite heldig forløp. Etter Smyrnas fall 8. september 1922 fryktet grekerne at tyrkerne skulle erobre Trakia. Militæret gjorde opprør og den 27. september 1922 måtte Konstantin abdisere for annen gang, hvorpå han bosatte seg i Palermo.[12]
Barn:
- Georg II
- Alexander I
- Helena, (født 2. mai 1896, død 28. november 1982)
- Paul I
- Irene, (født 13. februar 1904, død 15. april 1974)
- Katharina, (født 4. mai 1913)
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Constantine I, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Constantine-I-king-of-Greece, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Constantí I de Grècia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0019570[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Konstantin I. (Griechenland), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id konstantin-konstantin-i-20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Konstantinos I zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, King of the Hellenes, The Peerage person ID p10106.htm#i101052, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10106.htm#i101052, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8126604, besøkt 12. september 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 15. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 942.
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 15. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 943.
