The US FDA’s proposed rule on laboratory-developed tests: Impacts on clinical laboratory testing
| Konrad I av Tyskland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 881[1] | ||
| Død | 23. des. 918 Weilburg | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Cunigunde av Swabia[2] | ||
| Far | Conrad, Duke of Thuringia[3] | ||
| Mor | Glismut[3] | ||
| Søsken | Eberhard av Franconia | ||
| Barn | Hikinna | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[4] | ||
| Gravlagt | Fulda Cathedral | ||
Konrad I av Tyskland (født ca. 881, død 23. desember 918), kalt for Den yngre, var hertug av Franken fra 906 og var konge av Østfrankerriket fra 911 til 918, den første og eneste konge av konradianske (eller frankenske) dynasti. Selv om Konrad aldri selv benyttet tittelen «konge av Tyskland» (rex Teutonicorum), var han konge av Østfrankerriket som den valgte etterfølger av den karolingeren Ludvig barnet (893-911).[5] Dette kongedømmet utviklet seg til Tyskland i det påfølgende århundret.
Konrad var sønn av Konrad, hertug av Thüringen, og Glismut, datter av keiser Arnulf av Det tysk-romerske rike. Huset Konrad, grever av området langs elven Lahn, og Huset Babenberg, grever av området langs elven Main, konkurrerte heftig om overtaket i Franken. I 906 kjempet de mot hverandre i nærheten av Fritzlar. Konrad den eldre ble drept, det samme ble to av de tre brødrene til Babenberg, og den tredje ble henrettet kort etter, til tross for løfte om at han ville bli behandlet trygt av erkebiskop Hatto I av Mainz, kongedømmets kansler. Konrad den yngre ble hertug av Franken etter dette.
Konrad giftet seg med søster av Erchanger, hertug av Schwaben, for å knytte troskapsbånd til Schwaben i sørlige Tyskland, i 913. Cunigunda, enke etter Liutpold, og mor til hertug Arnulf av Bayern, ga ham to barn, Cunigunda og Herman, begge født i 913.
Konrad ble valgt til konge av det østfrankiske kongedømmet den 10. november 911 ved Forchheim etter at hans onkel, Ludvig barnet, den siste østfrankiske konge døde.
Konrads regime var uavbrutt og stort sett lite vellykket kamp for å opprette makten i sitt kongedømme mot voksende ambisjoner i hertugdømmene i Sachsen, Bayern og Schwaben. Hans hærtokt var feilslåtte og hans forsøk på å mobilisere biskopene for sin sak ved kirkemøtet i Hohenaltheim i 916 var ikke nok for erstatte hans nederlag i striden. Konrad døde den 23. desember 918 ved Weilburg og ble gravlagt i Fulda.
På sin dødsseng overtalte han sin bror, markgreve Eberhard av Franken, om å tilby kronen til Henrik fuglefangeren, hertug av Sachsen, og en av hans hovedmotstandere. Grunnen var at han så på Henrik som den eneste prinsen som var i stand til å holde kongedømmet sammen mot de interne stridighetene blant hertugene og mot de pågående invasjonene til ungarnere. Eberhard og den øvrige frankiske adelen aksepterte Konrads råd, og Henrik ble valgt til konge som Henrik I i 919 ved Fritzlar.
Eberhard etterfulgte Konrad som hertug av Franken. Han ble drept i 939 i slaget ved Andernach i løpet av hans opprør mot keiser Otto I, og hertugdømmet Franken ble en keiserlig besittelse fra 939 til 1024.
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119308339, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ global.oup.com, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ IdRef, IdRef-ID 124062008, besøkt 1. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographie, Deutsche. «Konrad I. - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 7. februar 2019.
