Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
0.950 og høyere 0.900–0.949 0.850–0.899 0.800–0.849 0.750–0.799 | 0.700–0.749 0.650–0.699 0.600–0.649 0.550–0.599 0.500–0.549 | 0.450–0.499 0.400–0.449 0.350–0.399 under 0.350 ikke tilgjengelig |
Utviklingsland (forkortelse: u-land)[1] land som er teknisk og økonomisk lite utviklet,[2] land som har en svak og ofte ensidig utviklet økonomi, hvor størstedelen av befolkningen lever under utilfredsstillende sosiale og økonomiske forhold. Typisk for mange utviklingsland er råvarebasert eksport og en mangelfullt utbygd økonomisk infrastruktur, i henhold til Bistandsleksikon (1997).[3] Et utviklingsland er således en suveren stat med en mindre utviklet industriell basis og en lavere Indeks for menneskelig utvikling (HDI) i forhold til andre land.[4]
Det er imidlertid ikke universelt enighet om disse overstående definisjoner. Det er heller ingen klar enighet om hvilke land som passer inn i denne kategorien «utviklingsland».[5][6] Begrepene «lav- og mellominntektsland» (LMIC) og «nylig fremvoksende økonomi» (NEE) brukes ofte om hverandre, men refererer kun til landenes økonomi. Verdensbanken klassifiserer verdens økonomier i fire grupper, basert på bruttonasjonalinntekt per innbygger: høy-, øvre-middel-, lavere-middel- og lavinntektsland. Minst utviklede land, landlåste utviklingsland (uten kystlinje) og små øynasjoner under utvikling er alle undergrupper av betegnelsen utviklingsland. Land i den andre enden av spekteret blir vanligvis referert til som høyinntektsland eller utviklede land (også omtalt som industriland eller i-land).
Det er en del kontroverser rundt bruken av begrepet «utviklingsland» ettersom det kan bidra til å opprettholde et utdatert konsept om «oss» og «dem».[7] I 2015 erklærte Verdensbanken at å adskille verden i land som er utviklet og de som ikke er det (engelsk developed og developing world) var blitt mindre relevant og at de vil fase ut bruken av denne beskrivelsen.[6] I stedet vil rapportene deres presentere sammenstilling av data for regioner og inntektsgrupper.[6][8] Begrepet «det globale sør» (engelsk: Global South) brukes tidvis som et alternativt begrep til utviklingsland.
Utviklingsland har ofte en tendens til å ha noen fellestrekk på grunn av deres historie eller geografi. For eksempel har de vanligvis: lavere nivåer av tilgang til trygt drikkevann, sanitære og hygiene, energifattigdom, høyere nivåer av forurensning (eksempelvis luftforurensning, forsøpling, vannforurensning, åpen avføring), høyere andeler mennesker med tropiske og smittsomme sykdommer, flere trafikkulykker, og generelt dårligere kvalitet på infrastruktur.
I tillegg er det også ofte høye tall på arbeidsledighet, utbredt fattigdom, utbredt sult, ekstrem fattigdom, barnearbeid, underernæring, bostedsløs, rusmisbruk, prostitusjon, overbefolkning, sivil uro, menneskelig kapitalflukt (hjerneflukt), en stor uformell økonomi, høy kriminalitet (utpressing, ran, innbrudd, drap, mord, våpenhandel, sexhandel, narkotikasmugling, kidnapping, voldtekt), lavt utdanningsnivå, økonomisk ulikhet, stort frafall fra grunnleggende skole, manglende likestilling mellom kjønnene, utilstrekkelig tilgang til familieplanleggingstjenester, tenåringsgraviditet, mange uformelle bosettinger og slumområder, korrupsjon på alle myndighetsnivåer, og politisk ustabilitet. I motsetning til utviklede land, mangler utviklingsland rettssikkerhet. Det er ofte svake eller manglende menneskerettigheter for avvikende seksuell orientering og kjønnsidentitet.[9][10]
Tilgangen til helsetjenester er ofte lav.[11] Folk i utviklingsland har vanligvis lavere forventet levealder enn folk i utviklede land, noe som gjenspeiler både lavere inntektsnivå og dårligere folkehelse.[12][13] Byrden av infeksjonssykdommer,[14] barseldød,[15][16] barnedødelighet[17] og spedbarnsdødelighet[18][19] er vanligvis betydelig høyere i disse landene. Effektene av klimaendringer forventes å påvirke utviklingsland mer enn høyinntektsland, ettersom de fleste av dem har høy klimasårbarhet eller lav klimaresiliens.[20]
Utviklingsland har ofte lavere medianalder enn utviklede land. Aldring av befolkningen er et globalt fenomen, men befolkningens alder har økt saktere i utviklingsland.[21]
Utviklingshjelp eller utviklingssamarbeid er økonomisk bistand gitt av utenlandske myndigheter og andre byråer for å støtte utviklingslands økonomiske, miljømessige, sosiale og politiske utvikling. Hvis bærekraftsmålene som ble satt opp av FN for år 2030 blir oppnådd, vil de overvinne mange av disse problemene. Bangladesh har konsekvent oppnådd en årlig vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) som overgår Pakistans med omtrent 2,5 prosentpoeng hvert år.[22]