Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
| Turandot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Tekst | Giuseppe Adami,[1] Renato Simoni[1] | ||
| Musikk | Giacomo Puccini[1] | ||
| Språk | Italiensk | ||
| Tilblivelse | 1921 | ||
| Genre | Opera | ||
| Premiere(r) | 26. april 1926, 25. april 1926[1] (La Scala) | ||
| Basert på | Turandot | ||
| Annen informasjon | |||
Turandot er en opera i tre akter av den italienske komponisten Giacomo Puccini. Librettoen er skrevet av Giuseppe Adami og Renato Simoni, basert på komedien Turando av Carlo Gozzi fra 1762. Denne historien har igjen hentet sitt motiv fra eventyrsamlingen Tusen og en dag (må ikke forveksles med Tusen og en natt). Navnet Turandot er persisk og betyr «Turans datter». Turan, som igjen betyr «Turs land», er en region i de eurasiske steppeområdene i det gamle Perserriket.
Puccini rakk ikke selv å fullføre operaen før han døde i 1924, så den ble fullført av hans elev Franco Alfano, etter Puccinis skisser. Handlingen foregår i Beijing i Kina. Operaen ble uroppført i La Scala-operaen i Milano 25. april 1926, under dirigent Arturo Toscaninis ledelse.
En mandarin (en kinesisk embedsmann) står utenfor keiserpalasset i Beijing og forkynner at prinsesse Turandot er villig til å inngå ekteskap med den mann av kongelig byrd som klarer å løse tre gåter som hun stiller. Den som ikke klarer å svare, må bøte med livet, og en persisk fyrste skal nå henrettes. I mengden er den gamle tatarkongen Timur og hans sønn Calaf som er blitt forvist fra sitt rike. Sammen med Timur er slavinnen Liù som man aner er forelsket i Calaf. Perserfyrsten føres til retterstedet, mengden gripes av medlidenhet og ber Turandot om å vise nåde. Calaf slutter seg til mengden, men når han får se Turandot, blir han så betatt at han vil melde seg til prøven. Ping, Pang og Pong prøver å få ham fra det, faren og Liù likeens, men uten å lykkes. Heller ikke synet av perserkongens avhogde hode gjør inntrykk, og han slår på gongongen og går sin skjebne i møte.
Første bilde: Ping, Pang og Pong klager over tilværelsen. De ønsker at det må komme en prins som kan løse Turandots gåter og at denne redselsens tid kan ta slutt.
Andre bilde: Keiseren og prinsesse Turandot sitter på tronen. Calaf føres frem. Keiseren forsøker å få ham til å oppgi forsøket og spare sitt eget liv, men forgjeves. Turandot forteller at hun har gjort gåtene så vanskelige for at ingen skal kunne vinne henne – hun vil ikke tilhøre noen. Dette egger bare Calaf, og til hennes forferdelse klarer han å løse alle gåtene. Turandot ber sin far, keiseren, om ikke å utlevere henne til den ukjente. Calaf erklærer at han bare vil eie henne hvis hun elsker ham. Hvis hun innen soloppgang kan nevne hans rette navn og rang vil han overgi seg til bøddelen. Turandot går med på det, og både keiseren og hele hoffet håper hun ikke lykkes i å få rede på navnet.
Første bilde: Turandot truer en rekke mennesker med døden hvis de ikke klarer å skaffe fram navnet på den ukjente. De tre ministrene prøver også å få rede på Calafs navn, til gjengjeld skal de hjelpe ham med å flykte. Men Calaf ønsker ikke dette. Timur og Liù føres inn. Liù sier at hun er den eneste som kjenner navnet. Hun pines og tortureres for å røpe navnet, men hun holder stand. På spørsmål om hva som gir henne slik styrke svarer hun: Kjærligheten! Når bødlene kommer for å fortsette piningen, river hun til seg en dolk og tar sitt eget liv. Hun bæres ut – bare Turandot og Calaf blir igjen. Han kysser henne trass i hennes motstand, og hun tilstår at hun elsker ham. Calaf framfører arien «Nessun dorma» («Ingen må sove») – en av de mest kjente italienske operaarier. Calaf røper navnet sitt, og hovmodet blusser opp i Turandot igjen. Enda en gang har hun hans liv i sin hånd.
Andre bilde: Utenfor keiserpalasset. Keiseren og hele hoffet er samlet, og Calaf føres frem. Turandot roper at hun nå kjenner hans navn – det er ”Kjærlighet”! Turandot og Calaf omfavner hverandre og operaen slutter under folkets jubel.
LIMS forum content by LIMS forum members is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License. Based on a work at www.limsforum.com.
