Search for LIMS content across all our Wiki Knowledge Bases.
Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Før 1. januar 2010, da regionsreformen trådte i kraft, var veien stamvei mellom Hønefoss og Gol, fylkesvei 7 Trengereid–Granvin var også del av stamveien.
Eidfjord, Måbødalen og Hardangervidda
I Måbødalen fantes det en vei allerede på 1500-tallet. De første broene ble lagt i 1780. På slutten av 1700-tallet anla staten en kløvveg, «Måbøgaldane», opp Måbøberget like ovenfor Måbø. I det bratte partiet ble lagt omkring 1500 trappetrinn til vidda. Den norske turistforening anla i 1870 en vei videre innover i dalen nesten helt til bunne av Vøringsfossen.[2]
Den første veien langs Eidfjordvatnet mellom Vik og Sæbø i Eidfjord var ferdig i 1891. Som del av veien var en 25 meter lang tunnel og en 90 meter lang halvtunnel. Tunnelen påstås å være Norges første veitunnel og eksisterer fremdeles. I 1906 var kjøreveien ferdig til gården Måbø nederst i Måbødalen, og i 1916 til Fossatromma på kanten av Hardangervidda. Anleggsarbeiderne hadde en brakk ved Bjoreio nedenfor Storgjelet, rester av anleggssmia står like ovenfor. Veiarbeiderne kom stort fra bygdene i nærheten og noen hadde erfaring fra veianlegget i Røldalsområdet med Haukeli og Seljestad fra slutten av 1800-tallet. Denne traseen hadde tre tunneler og elven Bjoreio ble krysset to ganger. Denne veien mellom Måbø og Fossatromma er stort sett intakt og brukes av gående og syklende. Fossli hotell (tatt i bruk 1887), enda litt lengre opp i dalen, fikk kjørevei i 1921. I 1928 ble strekningen over selve Hardangervidda mellom Garen (ved Vøringsfossen) og Haugastøl stasjon åpnet, og i 1943 (1939 ifølge Bremnes) til Geilo.[3][2] Ifølge Vegvesenet var veien fra Haugastøl til Ustaoset og Geilo ferdig i 1937.[4] Før bilveien mellom Haugastøl og Geilo var ferdig måtte bilisten sende kjøretøyet med biltog på Bergensbanen på strekningen.[5]
Ny vei i Måbødalen (fra Måbø til Fossli), med fire tunneler, ble åpnet i 1986.[6] Traseen fra 1986 går gjennom fire tunneler og avløste hårnålssvingene fra tidlig 1900-tall.[2]
7. november 2011 ble en ny trasé åpnet mellom Kjeldsbergsvingene og Ramsrud. Den gamle traseen mellom Brubakk og Ramsrud ble overført til Fv2874Fylkesvei 2874, strekningen mellom Brubakk og Elvenga Camping ble kommunal vei.[8]
Den nye strekningen mellom Ørgenvika (ved Krøderen) og Sokna ble åpnet 27. juni 2014 etter knappe tre års byggetid. Strekningen er på 17 km og kostet 1,56 milliarder å bygge, hvorav 52 prosent er bompengefinansiert. Strekningen korter inn veien med 21 kilometer.[9][10] Tidligere gikk veien om Noresund og Hamremoen. Den nye traseen går i stor grad parallelt med Bergensbanen, for eksempel går Ørgenviktunnelen under Bergensbanens tunnel inne i åsryggen Haverstingen.
Planer og prosjekter
Nasjonal transportplan 2022–2033 planlegger 2/3-feltsvei med midtdeler å bygges i dagens trasé mellom Svenkerud i Nesbyen og Ørgenvika (67 km) i perioden 2023–2033.[11]
Veiforklaringer
Strekningen mellom Stabells gate i Hønefoss og Sokna (cirka 25 km) kalles Soknedalsveien, mens strekningen fra Sokna til Geilo kalles Hallingdalsveien. Begge strekningene har høy biltetthet, spesielt i helger og høytider, og er en av veiene i Norge med størst antall alvorlige ulykker.[12][13]
Trafikk
Ved Flå passerer i gjennomsnitt 4 000 kjøretøy i døgnet, mest i juli med 5 700 kjøretøy, minst i november med 3 000. Av dette er 16 prosent tunge kjøretøy (per 2011).[14] Ved Flå er trafikken nesten like stor om vinteren som om sommeren, og 42 prosent av trafikken er på fredager og søndager.[13] I forbindelse med påsken er trafikken særlig stor, med omkring 10 000 kjøretøy 1. påskedag.[15] I forbindelse med påskeutfarten har det i ettermiddagstimene (15 til 18) vært registrert 700 til 800 kjøretøy timen ved Flå.[16]
I gjennomsnitt passerer 800 kjøretøy Hardangervidda daglig (målinger ved Lappestein), av dette er 16,5 prosent tungtrafikk. I juli og august er trafikken oppe i 2 200 i døgnet, mens den i januar er nede i 200 (tall for årene 2001–2014).[17][18]
I Sør-Norge er strekningen over Hardangervidda den fjellovergangen som oftest er stengt på grunn av uvær, ved siden av Haukelifjell (E134) og Vikafjell (riksvei 13). I vintersesongene 2019–2020 hadde strekningen restriksjoner (kolonnekjøring eller helt stengt) i minst 868 timer (til utgangen av februar(, sesongen 2018–2019 var det 536 timer restriksjoner hvorav 150 timer helt stengt.[19] Vinteren 2014–2015 var strekningen over Hardangervidda stengt 400 timer.[20]