Search for LIMS content across all our Wiki Knowledge Bases.
Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Kart over rutene for noen tidlige antarktisekspedisjoner.
Antarktis er området rundt Sydpolen. Navnet kommer fra det greske sammensatte ordet Antarktiké (Aνταρκτική), som betyr «omvendt av Arktis». Navnet Antarktis benyttes på norsk også noe ukorrekt om kontinentet Antarktika.
Likesom Arktis har Antarktis lave temperaturer året rundt, særlig omkring juni måned, når der er mørkt døgnet rundt på grunn av vinteren. Om sommeren omkring desember er det lyst døgnet rundt.
Definisjonen for grensen til Antarktis er uklar. Noen benytter den antarktiske konvergens, et skille mellom kaldt havvann i syd og varmt havvann i nord, som naturlig grense. Denne grensen svinger mellom 50° og 60° sørlig breddegrad. Antarktistraktaten gjelder opp til 60° sørlig bredde. Den sørlige polarsirkel benyttes også som en grense.
Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959 av tolv land; idag har 45 land undertegnet traktaten. Traktaten forbyr militære aktiviteter og gruvedrift, støtter vitenskapelig forskning, og beskytter Antarktis' økosone. Pågående undersøkelser blir foretatt av mer enn 4000 vitenskapsmenn fra mange nasjoner og med forskjellige forskningsinteresser.
Øya ble oppdaget av Fabian Gottlieb von Bellingshausen den 21. januar 1821 og ble navngitt etter Peter I av Russland. Den første ilandstigningen på øya ble foretatt 2. februar 1929 av den andre Norvegia-ekspedisjonen, finansiert av Lars Christensen, som gjorde krav på øya for Norge. Den 1. mai 1931 ble øya lagt inn under norsk overhøyhet, og siden 24. mars 1933 har den hatt status som norsk biland. Den neste ilandstigningen ble foretatt i 1948, og det har siden den gang blitt gjennomført enkelte vitenskapelige undersøkelser og noen få turistbesøk.
Til sammen 30 land, som alle har signert Antarktistraktaten, driver forskningsstasjoner på helårsbasis eller sommerbasis på det antarktiske kontinent eller på øyer sør for 60° sørlig bredde. Stasjonene har en samlet kapasitet på omtrent 4 000 personer om sommeren og 1 000 personer som kan overvintre. I tillegg til de faste stasjonene, finnes hver sommer noen titalls mindre stasjoner som benyttes til feltarbeid (feltstasjoner).
Signy Research Station
Signy Research Station er en britisk forskningsstasjon på Signy Island i øygruppen Sør-Orknøyene i Antarktis. Den ble åpnet 18. mars1947 under navnet Base H og hadde helårsdrift fram til 1995. Etter det har den kun vært bemannet i sommermånedene fra november til april, med en kapasitet på ti personer. Hovedbygningen av tre kalles «Tønsberg House» og inneholder et marinbiologisk akvarium. Stasjonen ligger i Factory Cove der nordmenn drev hvalfangst fra 1911 til 1931.
Scotts team på Sydpolen, 18. januar 1912. Fra venstre: Wilson, Scott, Oates, Bowers, Edgar Evans.
Terra Nova-ekspedisjonen (1910–1913), offisielt British Antarctic Expedition 1910, var en britisk ekspedisjon ledet av Robert Falcon Scott. Ifølge ham var hovedmålet å ta seg til Sydpolen for å sikre at det britiske imperiet fikk æren for prestasjonen. Scott og fire ledsagere nådde Sydpolen 17. januar1912, men oppdaget at en ekspedisjon ledet av Roald Amundsen hadde vært der trettitre dager tidligere. På ferden tilbake til Cape Evans-basen omkom Scott og hans ledsagere. Dagbøkene deres ble funnet under et søk etter sydpolgruppen åtte måneder senere, og dermed ble deltagernes historie kjent.
Richard E. Byrd foran et Vought VE-7 Bluebird sjøfly
Richard E. Byrd (1888–1957) var en amerikansk admiral, polarforsker og flypioner. Han deltok som ekspedisjonsleder og navigatør på flygninger som krysset Atlanterhavet, deler av Polhavet og deler av Antarktisplatået. Byrd hevdet at hans ekspedisjoner var de første som hadde nådd både Nordpolen og Sørpolen med fly.
Borchgrevinks hytte fra 1899, omringet av pingviner.
Kapp Adare er den ytterste odden på halvøya Adare Peninsula i Victoria Land i Antarktis. Adare Peninsula skiller Rosshavet i øst fra Robertsonbukta i Sørishavet i vest. James Clark Ross oppdaget Kapp Adare i januar 1841, som ble et viktig ilandstignings- og leirsted under tidlige ekspedisjoner til Antarktis.
I januar 1895 gikk de norske oppdagerne Henrik Johan Bull og Carsten Borchgrevink fra «Antarctic» i land ved Kapp Adare, der de samlet steinprøver for geologisk analyse. Ekspedisjonen var finansiert av Svend Foyn, og hovedformålet var å karlegge hvalforekomster i Sørishavet. Borchgrevink vendte tilbake hit som leder av Southern Cross-ekspedisjonen i 1899 og oppførte to hytter – de første menneskelige byggverk på det antarktiske kontinentet.
FLK «Sir James Clark Ross» (I) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske selskapet A/S Rosshavet i Sandefjord. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff Ltd i Belfast og overlevert selskapet Brocklebank Line i 1905 som lasteskipet DS «Mahronda». I 1923 ble hun solgt til A/S Rosshavet for ombygging til hvalkokeri. «Sir James Clark Ross» ble det første hvalkokeriet som fanget i Rosshavet. Første kaptein og fangstbestyrer var den kjente hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen, som døde ombord i skipet 8. desember 1924.
