Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Novatian | |||
---|---|---|---|
Født | 220[1] Frygia (Det romerske keiserriket) | ||
Død | 258[2][1] Roma (Det romerske keiserriket) | ||
Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest, skribent | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Romerriket |
Novatian (født ca 200 i Frygia i Det romerske rike, død 258 i Roma) var motpave fra mars 251 til 258.
Presbyteren Novatian var en from og fremstående teolog og den første romerske teolog som skrev på latin. På hans samtid pågikk det en intensiv debatt om hvordan kristendommen skulle forholde seg til dem som hadde frafalt (lapsi) men som senere ønsket å bli gjenopptatt i kirkefellesskapet, og spørsmål om syndenes forlatelse.
Novatian ble bispeviet av tre biskoper i 251, og han inntok et mer rigorøst standpunkt i disse spørsmål enn den etablerte pave Kornelius. Straks etter konsekreringen ble Novatian ekskommunisert; skismaet berørte flere kirker, og hans lære ble kalt novatianisme.
Allerede tidlig var det forskjellige meninger i den kristne kirke om de som hadde falt fra troen (lapsi), men som angret på dette, skulle gjeninnlemmes i det kirkelige fellesskap. Under den grusomme decianske kristenforfølgelse (249–251), som også førte til pave Fabians martyrdød 20. januar 250 (Novatian skrev om hans nobilissimae memoriae, «høyedle minne»), var mange blitt frafalne av frykt for tortur og død. Forfølgelsen var så hard at det var umulig å gjennomføre noe pavevalg - og pavestolen stod ubesatt i over ett år.
Ved keiser Decius' død, som førte til at forfølgelsen ble innstilt, ønsket de frafalne å bli tatt opp igjen i forsamlingen; da ble det strid om en mildere eller en strengere holdning var den rette.
Presbyteren Kornelius, som tilhørte det mildere partiet, ble på denne tiden valgt til biskop av Roma. Det strengere partiet, ledet av presbyteren Novatian, avviste dette valget. Novatian holdt fast på sin oppfatning at ikke en gang biskoper kunne gi absolusjon for graverende synder som mord, ekteskapsbrudd eller apostasi, men at disse delikter skulle fastholdes til dommen på den ytterste dag. Kornelius anså tvert imot at biskoper kunne gi absolusjon fra slike alvorlige synder.
Skismaet spredte seg raskt innenfor både den vestlige og østlige kirken i en slik grad at man kan si at hele kirken var delt i to halvdeler. Novatians krav på å være den sanne pave strakk seg gjennom Kornelius, Lucius Is og Stefan Is pontifikater.
Novatian flyktet under en periode av forfølgelser, og det er mulig at han ble myrdet - led martyrdøden - i keiser Valerians (253–259) regjeringstid.
Det generelle navnet på det novatianske parti ble «katarer» på grunn av dets prinsipp, at kirken er et «samfunn av de rene» (gresk: katharos). Når det ellers gjelder kirkelæren i det store og det hele, var novatianerne ortodokse. Den novatianske biskopen som var til stede ved konsilet i Nicaea (325) godtok avgjørelsen fra dette møtet, og under de læretvister som da oppsto, delte novatianerne de ortodokses stilling og skjebne. Under keiser Julian ble de begunstiget så vel som andre skismakere og kjettere.
I løpet av 500-tallet ser det novatianske parti til å ha svunnet hen. Men den forestilling om kirken som novatianerne representerte, døde ikke sammen med dem. Den dukket opp igjen, i en viss grad, blant 1donatistene og blant forskjellige grupper «katarer» senere i middelalderen.