Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
| Samveldet Nord-Marianene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Commonwealth of the Northern Mariana Islands Sankattan Siha Na Islas Mariånas | |||||||
| |||||||
|
| |||||||
| Ligger ved | Stillehavet[1] | ||||||
| Grunnlagt | 1898 | ||||||
| Oppkalt etter | Marianene, nord, Maria Anna av Østerrike | ||||||
| Hovedstad | Capitol Hill | ||||||
| Tidssone | UTC+10 | ||||||
| Areal – Totalt | Rangert som nr. 195 464 km²[2] | ||||||
| Vannfylt arealandel | 90,77 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 208 47 329[3] (2020) | ||||||
| Bef.tetthet | 102 innb./km² | ||||||
| Styreform | Amerikansk territorium | ||||||
| President | Joe Biden | ||||||
| Guvernør | Ralph Torres | ||||||
| Viseguvernør | Victor Hocog | ||||||
| Offisielle språk | Engelsk, chamorro, karolinsk | ||||||
| Avhengig av | USA | ||||||
| Valuta | Amerikansk dollar (USD) | ||||||
| Nasjonalsang | Gi Talo Gi Halom Tasi | ||||||
| ISO 3166-kode | MP | ||||||
| Toppnivådomene | .mp | ||||||
| Landskode for telefon | +1670 | ||||||
Samveldet Nord-Marianene[a] er et av de fem bebodde bilandene underlagt USA. Det er et av seks amerikanske områder som benytter betegnelsen samvelde; de andre er Puerto Rico, Kentucky, Massachusetts, Virginia og Pennsylvania. Nord-Marianene består av til sammen 15 øyer i Mikronesia i det vestlige Stillehavet og utgjør sammen med Guam øygruppen Marianene. Ifølge Bureau of the Census har territoriet et samlet landareal på 475,26 km².[4] Ifølge CIA World Factbook i 2014 har øyene 51 483 innbyggere. Over 90 % er bosatt på øya Saipan. Av de andre 14 øyene er kun to, Tinian og Rota, bebodd året rundt.
Samveldets hovedstad er i landsbyen Capitol Hill på den største øya, Saipan. Det er også her guvernøren styrer og den politiske forsamlingen møtes. Ettersom hele øya Saipan er en del av samme kommune, kalles hovedstaden ofte bare Saipan. Nord-Marianene ligger i det vestlige Stillehavet, ca. 2500 km øst for Filippinene og 5300 km vest for Hawai'i. Den nåværende guvernøren er republikaneren Ralph Torres.
De første beboerne som slo seg ned på øyene, var chamorroer i perioden mellom 4000 f.Kr. og 2000 f.Kr. Flere ruiner er enda stående fra denne perioden, deriblant flere lattesteiner, som også er symbolisert i territoriets flagg. Det er også relativt mange megalittiske monumenter igjen fra de første bosetterne.
Den første europeeren som kom til øyene, var den portugisiske sjøfareren Ferdinand Magellan i 1521. Han kom i land på Guam og annekterte Marianene som en del av Spania. Spanske skip ble sendt til øyene for å krige mot den lokale befolkningen. Mesteparten av øyenes opprinnelige folk, mer enn 90 %, døde av sykdommer som spanjolene brakte med seg til øyene.[5] De neste bosetterne var karolinere fra Karolinene som kom til øyene på 1800-tallet. Både chamorro og karolinsk er enda offisielle språk på Nord-Marianene, sidestilt med engelsk. I tillegg til karolinerne flyttet også mange fra Filippinene til øyene.
Som følge av Den spansk-amerikanske krigen i 1898 valgte Spania å gi Guam til USA og solgte både Nord-Marianene og Karolinene til Tyskland som følge av den Den tysk–spanske traktaten (1899). Tyskland administrerte øyene som en del av kolonien Tysk Ny-Guinea. Tidlig i første verdenskrig ble Nord-Marianene okkupert av Japan. I 1919 valgte Folkeforbundet å gi Nord-Marianene til Japan, og øyene ble administrert under navnet Det japanske stillehavsmandatet. I denne perioden flyttet titusener av folk til øyene fra både Japan, Taiwan og Korea. En folketelling i 1939 viste at innbyggertallet var på 129 104, hvorav 77 257 var japanere.
Få timer etter angrepet på Pearl Harbor den 8. desember 1941 brukte Japan styrker fra Nord-Marianene til å invadere den amerikanske naboøya Guam. Chamorroer på både Guam og Nord-Marianene ble satt til tvangsarbeid og behandlet dårlig av de japanske okkupantene. Den 15. juni 1944 valgte USA å invadere hele Marianene, noe som begynte med slaget om Saipan, som endte den 9. juli. Av de 30 000 japanske soldatene på Saipan ble mer enn 29 000 drept av Den amerikanske hæren.[6] USA invaderte og tok tilbake kontrollen over Guam den 21. juli og invaderte Tinian tre dager senere. Bombeflyet Enola Gay, som slapp atombomben over Hiroshima den 6. august 1945, tok av fra Tinian. Kort tid senere kapitulerte Japan og overga den siste av Nord-Marianene, Rota, til de amerikanske styrkene.
Etter Japans nederlag i 1945 valgte FN å overlate øyene til USA. Nord-Marianene ble da administrert av USA som en del av USAs tilsynsområde i Stillehavet.[7]. I årene 1958, 1961, 1963 og 1969 avholdt Nord-Marianene folkeavstemninger om å innlemme det amerikanske territoriet Guam og danne et felles område under USA, Marianene. I hver av folkeavstemningene stemte Nord-Marianene ja, mens Guam i 1969 stemte for å være et eget territorium underlagt USA [8]. På begynnelsen av 1970-tallet ble det avholdt flere folkeavstemninger på øyene om hvorvidt innbyggerne ønsket løsrivelse fra USA. Mer enn 90 % av innbyggerne stemte derimot for tettere integrasjon med USA. I 1975 stemte befolkningen for å opprette et eget samvelde i politisk union med USA, noe som ble godkjent av den amerikanske kongressen i 1977 [9] Territoriet fikk sitt eget flagg i 1976, og nytt politisk system og grunnlov ble innført i 1978. I 2008 åpnet Guam for muligheten for en gjenforening med Nord-Marianene, dersom dette ville føre til at territoriene fikk status som en amerikansk delstat.[10]
Samveldet Nord-Marianene utgjør sammen med naboøya Guam øygruppen Marianene i Mikronesia. De sørligste øyene er av kalkstein og korallrev, mens de nordligste øyene er av vulkansk opprinnelse med flere aktive vulkaner på flere av øyene, for eksempel Anatahan, Pagan and Agrihan. Vulkanen Agrihan har øyenes høyeste punkt med en høyde på 965 meter over havet (3166 f.). Samveldet omfatter i alt 16 fjellrike øyer. De største er Saipan (120 km2), Tinian (102 km2, inkl. Aguijan), Rota (85 km2), Pagan (48 km2), Anatahan (32 km2), og Agrihan (30 km2). Beliggenheten langs vestsiden av Marianegropen gjør øyene utsatte for jordskjelv. Øyene har tropeklima med jevn temperatur året rundt. Det meste av regnet faller i perioden juli–oktober. Øyene ligger i tyfonbeltet; tyfoner kan ramme øyene i regntiden, som regnes fra juli til november.
Nord-Marianene deles inn i fire kommuner. De nordlige øyene (nord for Saipan) er en del av Northern Islands Municipality, mens de tre andre hovedøyene har hver sin kommune: Saipan, Tinian og Rota. Saipan, Tinian og Rota har territoriets eneste havneleier og flyplasser og er de eneste øyene som er bebodd året rundt.
| Parti | Navn og periode |
|---|---|
| Dem | Carlos S. Camacho 1978–1982 |
| GOP | Pedro Tenorio 1982–1990 |
| GOP | Lorenzo I. De Leon Guerrero 1990–1994 |
| Dem | Froilan Tenorio 1994–1998 |
| GOP | Pedro Tenorio 1998–2002 |
| GOP | Juan Babauta 2002–2006 |
| GOP | Benigno Fitial 2006–2013 |
| GOP | Eloy Inos 2013–2015 |
| GOP | Ralph Torres 2015– |
Som en del av USA har øyene et demokratisk parlamentarisk styre basert på maktfordelingsprinsippet. Som samtlige amerikanske territorier og delstater styres Nord-Marianene av en guvernør, som er den øverste valgte leder av den utøvende makt. Den lovgivende forsamlingen består av et lokalt valgt Representantenes hus med 20 medlemmer og et Senat med 9 medlemmer. Representantene i Representantenes hus velges for hvert 2. år fra 7 distrikter, mens senatorene velges hvert 4. år. Domstolene og Høyesterett er uavhengig av den politiske forsamlingen. Som i naboterritoriet Guam er også det politiske landskapet på Nord-Marianene dominert av Det republikanske parti.
Nåværende guvernør er republikaneren Ralph Torres, og viseguvernør er Victor Hocog. Det republikanske parti og det lokale høyreorienterte samarbeidspartiet Covenant Party har flertall i både Representantenes hus og Senatet. Ingen medlemmer av Det demokratiske parti er representert i Representantenes hus[11] eller i Senatet[12], og øyene har bare hatt to guvernører fra Det demokratiske parti: Carlos Camacho fra 1978 til 1981 og Froilan Tenorio fra 1994 til 1997. Øyene velger som andre amerikanske territorier en representant uten stemmerett til Representantenes hus i Den amerikanske kongressen i den føderale hovedstaden, District of Columbia. Nåværende delegat er den uavhengige politikeren Gregorio Kilili Camacho Sablan.
Ved presidentvalget i USA 2012 besøkte for første gang representanter fra en presidentkampanje Nord-Marianene, da Matt Romney, sønnen til Mitt Romney, og kona Laurie besøkte øyene.[13]. Romney vant samtlige ni av delegatene i primærvalget på øyene med 87 % av stemmene [14] Daværende guvernør, republikaneren Benigno R. Fitial, støttet Romney i presidentvalget.
Nord-Marianene er avhengig av betydelige subsidier fra de føderale myndighetene. De fleste lever av turisme, særlig turisme fra Japan er viktig for økonomien. I 2004 besøkte 535 000 turister øyene, hvorav nesten 70 % kom fra Japan.[15]. Det kommer også forholdsvis mange fra Sør-Korea og USA. Økonomien har i de senere årene gått noe nedover som et resultat av et synkende antall turister. Det drives noe jordbruk, hvor kokosnøtter, brødfrukt, tomater og meloner er de viktigste produktene. På Tinian drives oppdrett av kveg. På de vulkansk aktive øyene utvinnes vulkansk aske, som brukes som tilsettingsmiddel i produksjon av sement. Klær er også et viktig eksportprodukt. Utlendinger kan leie land, men har ikke lov til å kjøpe opp landområder [16]
Nord-Marianene har mer enn 350 kilometer (220 mi.) med motorvei, tre flyplasser med asfalterte rullebaner og tre flyplasser uten asfalterte rullebaner. Som i resten av USA er United States Postal Service (USPS) ansvarlig for posten på øyene. Telefonkoden er amerikanske +1 etterfulgt av 670.
Befolkningen er amerikanske statsborgere.[17]. Ifølge CIA World Factbook hadde øyene et innbyggertall på 51 483 i juli 2014 [18], mot 77 000 i 2007. Utflyttingen er i hovedsak et resultat av nedleggelsen av klesindustrien, der en stor del av arbeidsstokken var kinesiske tilflyttere [19]. Nord-Marianene er derfor det minst befolkede av området blant USAs 55 bebodde stater og territorier. Folketallet har i enkelte perioder økt ekstremt raskt, særlig på grunn av gjestearbeidere i klesindustrien fra Kina og Filippinene. Saipan er den desidert største og folkerikeste øya med mer enn 90 % av innbyggerne. Resten fordeler seg likt på Rota og Tinian med ca. 3000 innbyggere hver. Enkelte av de nordligste øyene er minimalt bebodd i deler av året, deriblant Pagan, Agrihan og Alamagan. Det er tre offisielle språk: chamorro, karolinsk og engelsk. Forventet levealder var i 2014 77,64 år [20]
Mye av chamorro-kulturen i Marianene har en sterk innflytelse fra den spanske kolonitiden, i tillegg til både den tyske og japanske okkupasjonen. Av nasjonalrettene er for eksempel empanada introdusert av spanjolene mens pansit kommer fra Filippinene. Amerikansk, koreansk, kinesisk og japansk mat er også utbredt. Befolkningen er hovedsakelig romersk-katolske. Amerikansk sport ble introdusert på øyene under annen verdenskrig, og baseball er den mest populære idretten. Andre populære idretter er amerikansk fotball, basketball, volleyball, tennis, seiling, golf og boksing.
USAs delstater og andre undernasjonale områder i USA | ||
|---|---|---|
| Delstater |
|  |
| Føderalt distrikt | ||
| Oversjøiske territorier | ||
Land og territorier i Oseania | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stater | Australia · Fiji · Kiribati · Marshalløyene · Mikronesiaføderasjonen · Nauru · New Zealand · Palau · Papua Ny-Guinea · Salomonøyene · Samoa · Tonga · Tuvalu · Vanuatu · Øst-Timor |  | |||||||
| Biland og territorier |
| ||||||||
LIMS forum content by LIMS forum members is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License. Based on a work at www.limsforum.com.
