Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Norbert Wiener | |||
---|---|---|---|
Født | 26. nov. 1894[1][2][3][4] Columbia (Missouri, USA)[5] | ||
Død | 18. mars 1964[1][2][3][6] (69 år) Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, selvbiograf, universitetslærer, psykolog, informatiker, founder, naturviter | ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | 9 oppføringer
Harvard University (1909–1910)[7]
Cornell University (1910–1911)[7] Tufts University (1906–1909)[7] Peabody School (1901–1903)[7] Ayer High School (1903–1906)[7] Harvard University (1911–1913)[7] University of Cambridge (1913–1914)[7] Georg-August-Universität Göttingen (1914–1915)[7] Tufts University School of Engineering | ||
Doktorgrads- veileder | Josiah Royce Karl Schmidt[8] | ||
Ektefelle | Margaret Engemann (familierelasjon: hustru) | ||
Far | Leo Wiener | ||
Søsken | Constance Wiener (familierelasjon: søster) Bertha Wiener (familierelasjon: søster) | ||
Nasjonalitet | USA[9] | ||
Gravlagt | Vittum Hill Cemetery[10][11] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences (1926)[12] National Academy of Sciences | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
National Medal of Science (1963) (arbeidsområde: matematikk, informatikk, deles ut av: Lyndon B. Johnson)[13]
Guggenheim-stipendiet (1926)[14] National Book Award (1965) (for verk: God & Golem, Inc.) Josiah Willard Gibbs Lectureship (1949)[7] Bôcherprisen (1933)[7][15] Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1951) | ||
Signatur | |||
Norbert Wiener (1894–1964) var en amerikansk matematiker og filosof.
Wiener regnes som grunnlegger av kybernetikken, et begrep han første gang brukte i verket Cybernetics or Control and Communication in the Animal and the Machine (1948). Han skapte det vitenskapelige og matematiske grunnlaget for reguleringsteori og reguleringsteknikk til beregning av dynamikk og stabilitet i tilbakekoplede systemer og beskrev analogiene i den menneskelige hjerne som tilbakekopling gjennom sanseapparatet og for sosiale systemer som tilbakekopling gjennom kommunikasjon og observasjon.