Knowledge Base Wiki

Search for LIMS content across all our Wiki Knowledge Bases.

Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.

Rediger lenker
Melodi Grand Prix 1989
Dato: 11. mars 1989
Sted: Stavanger Forum, Stavanger
Programleder: Øystein Bache
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 9
Vinner: «Venners nærhet»
Artist: Britt-Synnøve Johansen
Eurovision Song Contest 1989
Plass i finale: 17 av 22
Poeng i finale: 30
Melodi Grand Prix 1988 Melodi Grand Prix 1990

Melodi Grand Prix 1989 var den 29. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttak til Eurovision Song Contest. Ni finalister kjempet i finalen 11. mars 1989 i Stavanger Forum i Stavanger. Vinnerlåten ble «Venners nærhet», fremført av Britt-Synnøve Johansen. Sangen er komponert av Inge Enoksen, med tekst av Leiv Grøtte. Britt-Synnøve Johansen representerte Norge i den internasjonale finalen i Lausanne, der «Venners nærhet» fikk 30 poeng og ble nummer 17 av 22 deltakere.

Sendingen

For andre gang valgte NRK å flytte finalen ut av Oslo og inn i idrettshallen i Stavanger Forum, der finalen ble arrangert i 1986. Ni deltakere sto på scenen. De var plukket ut blant 30 innsendte bidrag fra flere plateselskaper, representert ved Linde Gilberg (Sony), Svein Gundersen, Lars Høel (Slagerfabrikken), Petter Singsaas (RCA), Arve Sigvaldsen (Crema) og Pete Knutsen, som i tillegg var kapellmester for orkesteret. Programleder var Øystein Bache, og det var 4500 publikummere i salen.[1]

Dette året ble hver sang fremført direkte med en forhåndsinnspilt musikkvideo som ble vist under deler av hver fremføring. Flere kjente deltakere var tilbake i konkurransen, blant andre Tor Endresen, Ola Fjellvikås, Kate Gulbrandsen og forhåndsfavoritten Jahn Teigen.

Sangene ble bedømt av fem juryer, hver på fem medlemmer som alle var til stede i salen. Juryene stemte frem tre av bidragene til superfinalen, mens de resterende seks melodiene forble uplassert. Den store favoritten dette året var Jahn Teigen og «Optimist».[2] Da det ble klart at «Optimist» ikke var blant de tre superfinalistene, reagerte publikum med vantro og deretter høylydt buing. Flere ganger ble jurygruppene pepet ut, og publikum trampeklappet og ropte «Teigen, Teigen!». Til slutt løp Jahn Teigen ut i salen for å motta publikums hyllest, og programleder Øystein Bache hadde store problemer med å roe ned publikum og fortsette sendingen.[3]

De tre superfinalistene fremførte sangene sine på nytt, og juryene stemte igjen. Etter en spennende avstemning vant hjemmefavoritten Britt-Synnøve Johansen med «Venners nærhet».

Resultat

Første runde

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Status
A «Beat for beat» Heidi Halvorsen Harald Græsdahl og Tore Holm Ute
B «Til det gryr av dag» Tor Endresen Oddvar Ruud Marit Vollen Videre
C «Venners nærhet» Britt-Synnøve Johansen Inge Enoksen Leiv Grøtte Videre
D «Vinger over Europa» Rune Rudberg Nick Borgen Arve Sigvaldsen Ute
E «Et lite lys» Ingeborg Hungnes Svein Gundersen Stig Nilsson Videre
F «Min Mona Lisa» Ola Fjellvikås Rolf Graf Ute
G «Barneøyne» Kari Gjærum og Jannecke Øinæs Robert Morley Eva Jansen Ute
H «Optimist» Jahn Teigen Jahn Teigen Jahn Teigen, Knut Meiner og Ove Borøchstein Ute
I «Nærhet» Kate Gulbrandsen Kate Gulbrandsen Kate Gulbrandsen og Rolf Løvland Ute

Superfinale

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Plass Poeng
B «Til det gryr av dag» Tor Endresen Oddvar Ruud Marit Vollen 2 57
C «Venners nærhet» Britt-Synnøve Johansen Inge Enoksen Leiv Grøtte 1 62
E «Et lite lys» Ingeborg Hungnes Svein Gundersen Stig Nilsson 3 56

Avstemning i superfinalen

Hver jurygruppe hadde fem medlemmer. Hvert medlem ga 4 poeng til sin favoritt, 2 til andreplassen og 1 poeng til sangen de likte minst. Hver jury hadde dermed totalt 35 poeng å dele ut. «Til det gryr av dag» ledet helt frem til siste jurygruppe ga 18 poeng til «Venners nærhet». Sekretariatet besto av Bjørn Scheele, politiinspektør Gunvor Molaug og Terje Klevstrand.

Nr. Tittel 15–30 år 30–45 år 45–60 år Pressejury Fagjury Totalt
B «Til det gryr av dag» 11 16 14 9 7 57
C «Venners nærhet» 12 11 11 10 18 62
E «Et lite lys» 12 8 10 16 10 56

Jurymedlemmer

15–30 år 30–45 år 45–60 år Pressejury Fagjury
  • Gaute Risa
  • Hege Aasa
  • Hjørdis Mossige Forsell
  • Kato Hansen
  • Kjersti Møllerup
  • Christian Sirevåg
  • Irene Halvorsen
  • Jan Haua
  • Lilleba Høyland
  • Torleif Jonassen
  • Audny Olufsen
  • Einar Bjordal
  • Kjellaug Kalvik
  • Magne Solheim
  • Torbjørg Undem
  • Martin Bekkelund
  • Rolf Edmund Lund
  • Rune Slyngstad
  • Tarald Aano
  • Trygve Lundemo

Teigen mistet gullfinalen

Jahn Teigen nådde ikke superfinalen, men fikk støtte fra publikum. Her fra en konsert i 1983.

Den store favoritten dette året var Jahn Teigen og «Optimist».[2] Da det ble klart at «Optimist» ikke var blant de tre superfinalistene, reagerte publikum med vantro og høylydt buing. Flere ganger ble jurygruppene pepet ut, og publikum trampeklappet og ropte «Teigen, Teigen!». Til slutt løp Jahn Teigen ut i salen for å motta publikums hyllest, og programleder Øystein Bache hadde store problemer med å roe ned publikum og fortsette sendingen.[3]

Jahn Teigen var ikke særlig nådig etter finalen og spurte sarkastisk «Hvem vant?» under en improvisert pressekonferanse etter sendingen. Han fikk imidlertid kritikk for å ha sprunget ut i salen og «tatt oppmerksomheten bort» fra de tre superfinalistene.[4] Teigen selv svarte: «Det var som å få et kick. Jeg måtte bare ut for å vise dem min takknemlighet.»[5]

Også presse og tv-seere kritiserte juryordningen i dagene etter finalen, og fagdommer Inger Lise Rypdal kommenterte til VG at det ikke var moro å bli pepet ut av publikum.[6] Den svenske journalisten Måns Ivarsson kalte resultatet for en skandale og sammenlignet Teigens fall som «om brudgommen ble kastet ut fra bryllupsfesten».[7] Etter sendingen ble VGs vakttelefon nedringt av rundt hundre rasende tv-seere som mente juryene hadde boikottet Teigen.[8]

Andre hendelser

Vinnermelodien fikk ikke mye positiv omtale, og Rolf Løvland mente «Venners nærhet» ikke ville ha «nubbesjans» i den internasjonale finalen. «Det blir 17. plass!» sa Løvland til VG. Løvland fikk også helt rett – det norske bidraget ble nummer 17 av 22 i Lausanne.[9] Vinnermelodien havnet heller ikke på hitlistene, mens «Optimist» lå fem uker på VG-lista med fjerdeplass som beste notering.[10]

Programleder Øystein Bache og sangeren Ingeborg Hungnes møttes under konkurransen og ble etter hvert et par.[11]

Den norske finalen ble sett av rundt 2,5 millioner nordmenn – rundt 77 prosent av befolkningen over 15 år, ifølge en spørreundersøkelse utført for VG.[12]

Referanser

  1. ^ «Melodi Grand Prix 1989 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 11. mars 1989. Besøkt 1. august 2016. 
  2. ^ a b Stensland, Morten (11. mars 1989). «Teigen er storfavoritt». Verdens Gang. s. 51. 
  3. ^ a b «Melodi Grand Prix 1989 – norsk finale (nedtelling til Superfinalen)». Norsk rikskringkasting. 11. mars 1989. Besøkt 1. august 2016. 
  4. ^ «Teigen skapte kaos». Verdens Gang. 13. mars 1989. s. 32–33. 
  5. ^ Lie, Wibecke (12. mars 1989). «Teigen vant, men tapte igjen». Norsk Telegrambyrå. 
  6. ^ «– Ikke moro å bli pepet ut». Verdens Gang. 13. mars 1989. s. 37. 
  7. ^ Ivarsson, Måns (13. mars 1989). «– En skandale». Verdens Gang. s. 36. 
  8. ^ «Grasrota i opprør». Verdens Gang. 13. mars 1989. s. 35. 
  9. ^ «'Det blir 17. plass i Sveits». Verdens Gang. 13. mars 1989. s. 37. 
  10. ^ «VG-lista for 'Optimist'». Verdens Gang. Besøkt 1. august 2016. 
  11. ^ NRK (4. februar 2003). «MGP-kaptein for fjerde gang». NRK. Besøkt 10. september 2024. 
  12. ^ Lillelien, Per (15. mars 1989). «Spenningen borte fra Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 40. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
source: https://no.wikipedia.org/wiki/Melodi_Grand_Prix_1989