Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Kors (latin crux) er en grafisk figur der to linjer krysser hverandre, vanligvis i rett vinkel. Kors er også gjenstander med denne formen og bilder av den. Korstegn brukes særlig som matematisk symbol for addisjon og positivt fortegn. En kors- eller T-formet marterpæl ble også brukt som tortur- og henrettelsesinstrument da Jesus fra Nasaret ble korsfestet.[1][2][3][4] Korsformen har siden gradvis blitt hovedsymbol i kristendommen og kirken. Kors i en mengde enkle og forseggjorte formvarianter brukes som symbol i kirkekunst og andre steder samt som figur i mønstre, dekorasjoner, skrifttegn, flagg, våpenskjold, logoer, bumerker og andre kjennetegn.
|
| |
Et utvalg korsfigurer fra oldtida. Illustrasjon fra Curious Myths of the Middle Ages (1868)
|
Formvarianter av kristne kors. Illustrasjon fra Lexikon der gesamten Technik (1904)
|
Korsets opprinnelse er omdiskutert. Kors er et ganske enkelt tegn, så det er ikke overraskende at folk mange steder gjennom historien har gjengitt det både som en enkel strekfigur og som mer forseggjorte og fantasirike avbildninger. Korset er brukt som et magisk symbol, i vestlig kultur har det ofte en religiøs tilknytning, og noen har ansett at korsfiguren bringer hell og lykke.
Korset har vært et symbol som har blitt brukt i mange kulturer gjennom hele historien. Avbildninger fra steinalderen viser en form for kors. Det ble brukt av mange av oldtidens kulturfolk, og kanskje er det gamle Egypt mest kjent i så måte. Korssymboler av mange forskjellige typer er kjent i Midtøsten, antikkens Hellas, Romerriket, Asia og Amerika i førkolumbisk tid.
Korset har blitt tillagt forskjellige betydninger, for eksempel har det blitt sett på som et symbol på årstidene eller himmelretningene, eller som fallos.
Plusstegn som rettvinklet, likearmet kors eller kryss skal ha blitt tatt i bruk som matematisk symbol for addisjon og positivt fortegn på 1400- og 1500-tallet. Tegnet kan ha utviklet seg som en forenkling av det latinske et («og»), på samme måte som ligaturen & (ampersand).
Skråstilt kors kalles ofte kryss og brukes ofte som en grafisk markering.
I dag er korsformen det vanligste symbolet innen kristendommen. Som romersk henrettelsesinstrument ble korsformet marterpæl tegn på Jesu korsfestelse, lidelse og offerdød slik evangeliene i Bibelen forteller.[1][2][3][4] Under keiser Konstantin den store ble kors tegn på seier og frelse og etter hvert vanlig på gravminner og annet. Kors brukes i en mengde sammenhenger og formvarianter som kristent symbol på døden, Jesus Kristus, kirken, frelsen og mye annet, blant annet på og i kirker, i nordiske nasjonalflagg og som anheng på halskjeder.
Kors i forskjellige former er en av de vanligste figurer i europeiske våpenskjold. Det inngår i mange norske kommunevåpen: Rogaland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker, samt blant annet kommunene Hjelmeland, Klepp, Krødsherad, Kråkerøy, Oppdal, Rennebu, Valle og Verdal. Korsformer er det blant annet i de norske slektsvåpnene Christie, Hagerup, Haneborg, Leganger, Manthey, Meidell, Nannestad, Nilson, Saxe, Smith-Petersen og von Trepka. Det er også en rekke korsformer i bumerker fra norske bønder gjennom århundrene.
Taukors, egyptisk kors, T-kors og antoniuskors er et symbol formet som en T (tau); det består av en loddrett strek med en kortere, vannrett strek på toppen. Ifølge den kristne tradisjon skal dette være den form for kors som det er mest sannsynlig at Jesus ble korsfestet på. Taukors forekommer i gamle kristne framstillinger, men brukes lite i dag. Taukorset blir også brukt som symbol for nattverden. Eremitten Antonius den store som levde i Egypt på 300-tallet, skal ha fordrevet demoner ved hjelp av et tau- eller antoniuskors.[trenger referanse]
Andreaskors består av to like lange diagonaler som krysser hverandre på midten, som en 'X'. Korset har navn etter apostelen Andreas, som ifølge tradisjonen skal ha blitt korsfestet på et slikt kors. Andreaskorset finnes i Skottlands flagg. I Norge brukes Andreaskorset som et faresymbol på kjemikalier.
Gresk kors består av to like lange streker, en vertikal og en horisontal, som krysser hverandre på midten (som et plusstegn, '+'). Det er den vanligste formen for kors innen østlig kristendom. Det greske korset finnes i Hellas' flagg og i Sveits' flagg med Røde Kors-flagget som en avledet form.
Latinsk kors har en vertikal del som er lengre enn del horisontale. 1/3 av vertikalen stikker ovenfor horisontalen, og denne delen er like lang som hver av de horisontale armene, mens den nedre delen er dobbelt så lang. Det latinske korset er den dominerende korsform for å symbolisere kristendom, men ortodokse kirkesamfunn bruker dette korset med tillegg av skråstilt del under den horisontale.
Enkelt, nakent kors er vanlig dekor og symbol innen mange protestantiske retninger, til forskjell fra den katolske, evangelisk-lutherske, ortodokse og anglikanske kirken som også bruker krusifikser, kors med corpus (Jesu kropp).
Et ortodoks kors (også kalt russisk-ortodoks kors, russisk kors, den russisk-ortodokse kirkes kors og gresk-russisk kors) brukes som kristent symbol i den ortodokse kirken, særlig i den russisk-ortodokse. Korset er formet som et patriarkkors (dobbeltkors) med en kort, skråstilt tverrarm eller bjelke nede på korsstolpen. Den øverste tverrbjelken representerer skiltet på Jesu kors med inskriften INRI (latin for Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum, «Jesus fra Nasaret, jødenes konge»). Den skråstilte tverrbjelken nederst kan tolkes på mange måter. Det kan blant annet være en fotstøtte, men danner også et X-formet andreaskors med korsstolpen som tegn på apostelen Andreas som kristnet Russland og er landets skytshelgen.
LIMS forum content by LIMS forum members is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License. Based on a work at www.limsforum.com.
