Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukeslangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin). Møtet var en fortsettelse av det tidligere møtet i Teheran (Teherankonferansen i 1943), og ble brukt til å koordinere de tre stormaktenes krigsinnsats mot Tyskland og Japan under andre verdenskrig.
Møtet fant sted i Livadiapalasset, tsarfamiliens tidligere sommerresidens, nær byen Jalta på Krim. Temaet for møtet var de alliertes videre krigføring inne i selve Tyskland og kampen mot Japan. Størst interesse knyttet det seg imidlertid til de avtaler og planer de tre lederne laget for etterkrigstiden. Konferansen og Jaltaavtalen ga noen av de første indikasjonene på det som senere ble den kalde krigen.[1]
Jaltaavtalen stadfestet at det okkuperte Tyskland skulle deles inn i fire okkupasjonssoner, som hver skulle styres av en av okkupasjonsmaktene; Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. Videre ble man enige om prinsippet og utgangspunktet for hvordan Tyskland skulle betale krigserstatninger. De allierte ville ikke begå samme feil som ved Versaillesfreden etter første verdenskrig, derfor ble det bestemt at tyskerne skulle betale erstatninger i varer og ved å flytte tyske fabrikker til okkupasjonsmaktene. Disse krigserstatningene skulle hver okkupasjonsmakt i hovedsak ta ut fra sin respektive okkupasjonssone. Det ble gjort et unntak for Sovjetunionen, som skulle få prosenter fra de vestlige sonene, grunnet at ødeleggelsene i Sovjet hadde vært enorme, i tillegg til at det fantes lite industri i den sovjetiske okkupasjonssonen (de østlige delene av Tyskland). Det ble videre bestemt at Polen skulle få sine erstatninger fra Sovjetunionens sone, mens andre land som hadde erstatningskrav, skulle få dette fra de tre vestlige sonene.
Prinsippet for erstatningene ble klar på Jalta, men ikke hvordan selve fordelingen skulle forløpe. Dette var tema på Moskvakonferansen høsten 1945, men det ble ikke oppnådd enighet, og temaet ble utsatt. Dette førte til stor misnøye hos Stalin, som sannsynligvis så uenighetene fra Jalta som de første tegnene på noe han tolket som «de første vestlige tendenser til å danne en felles front mot Sovjetunionen».
Det ble bestemt at det skulle være demokratiske valg i Tyskland og de andre sentraleuropeiske land etter krigen. Stalin brøt dette løftet.
Det ble også bestemt at Sovjetunionen skulle gå til krig mot Japan etter at Tyskland hadde kapitulert, og ville få Kurilene i kompensasjon. Dette ble gjort.[2]
LIMS forum content by LIMS forum members is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License. Based on a work at www.limsforum.com.
