Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
George Minot | |||
---|---|---|---|
Født | 2. des. 1885[1][2][3][4] Boston, Massachusetts | ||
Død | 25. februar 1950 (64 år) Boston, Massachusetts | ||
Beskjeftigelse | Lege | ||
Utdannet ved | Harvard Medical School Harvard College | ||
Far | James Jackson Minot | ||
Mor | Elizabeth Minot[5] | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Forest Hills Cemetery[2] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Académie nationale de médecine Royal Academy of Medicine of Belgium National Academy of Sciences | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1934) | ||
Arbeidssted | Harvard Medical School | ||
Fagfelt | Medisin | ||
Kjent for | Leverbehandling i tilfeller av anemi | ||
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1934 |
George Richards Minot (født 2. desember 1885 i Boston i Massachusetts, død 25. februar 1950 samme sted) var en amerikansk lege. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1934, sammen med landsmennene George Whipple og William Parry Murphy for deres oppdagelser vedrørende leverbehandling i tilfeller av anemi.
Minot fullførte sin bachelor i 1908 og sin mastergrad i 1912 ved Harvard University. Mellom 1914 og 1915 ble George Minot utnevnt til assistent innen medisin ved Johns Hopkins University i Baltimore. Senere i 1915 ble han utnevnt til assistent innen medisin ved Harvard Medical School.
I 1924 fikk Murphy hunder til å blø for å gjøre dem anemiske, for deretter å mate dem med ulike stoffer og måle forbedringen. Han oppdaget at inntak av store mengder lever syntes å kurere sykdommen. Minot og Whipple satte deretter i gang med å kjemisk isolere helbredende stoff, og til slutt var de i stand til å isolere vitaminB12 fra leveren.