Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Et ekson er en DNA-sekvens i et gen som er representert i modent RNA. Ekson er skilt fra hverandre av intron, både i DNA og i forløperen til mRNA (pre-mRNA). Ved RNA-spleising blir intron klippet ut og ekson limt sammen til modent mRNA. Ekson er som oftest proteinkodende sekvenser. Noen av dem kan inneholde sekvenser som ikke er oversatt til proteiner (utranslaterte regioner (UTR)).[1]
DNA inneholder gener som er en «oppskrift» for å produsere proteiner – molekylene som utfører de fleste funksjoner i levende organismer. Når en DNA-sekvens utgjør en slik oppskrift heter det at DNA-sekvensen, eller genet, koder for et protein. For å få protein produsert blir et gen lest av et spesielt enzym og en tilsvarende RNA-sekvens blir produsert. Prosessen kalles RNA transkripsjon (eller syntese) og resulterer i forløper-mRNA transkript (precursor-mRNA eller pre-mRNA). mRNA-transkriptet (laget i cellekjernen) transporteres så til cytoplasma. Underveis blir transkriptet modifisert og gjort om til mRNA, før mRNA-transkriptet havner hos ribosomet. På ribosomet produseres proteinet. Hele transformasjonen fra DNA til RNA og til proteiner er molekylærbiologiens grunnprinsipp.
Vanligvis er ekson-sekvensene mye kortere enn intron. Menneskets pre-mRNA har ekson med gjennomsnittlig lengde på 140 nukleotider, og de overstiger sjelden 350 nukleotider.[1][2]
Eukaryote gener kan være svært kompliserte og inneholde elementer som:
I eukaryoter er ekson som oftest transkribert til forløper mRNA (precursor-mRNA, pre-mRNA) for å bli oversatt til proteiner senere. De kan også bli transkribert til andre RNA typer. Hos prokaryoter finnes det ikke intron i gener som koder for proteiner. Likevel finner man introner i gener som koder for andre RNA typer, som rRNA og tRNA.