Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter. For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:
På norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k. Bokstaven stammer fra latin, og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven c uttales [s] foran e, i, æ og ø, og k foran a, o og u. Fransk og portugisisk bruker cedille for å markere at c uttales [s] når den står foran enten a, o og u: Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en c som vanligvis uttales [s] – en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.
I tyrkiske språk representerer c alltid lyden [dʒ], mens den på indonesisk og malay allitd uttales tsj.
Tegnsett | stor C | liten c |
---|---|---|
Unicode | U+0043 | U+0063 |
ASCII | 67 | 99 |
Binært | 01000011 | 01100011 |