Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Benjamin (hebraisk: בִּנְיָמִין) var i henhold til den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den yngste av patriarken Jakobs tolv sønner, og den andre og yngste sønnen til hans kone Rakel. Benjamin regnes som stamfar til den israelittiske stammen benjaminittene, bosatt nord for Judas stamme. I den bibelske fortellingen ble Benjamin, i motsetningen til sin bror Josef, født i Kanaan. I islamsk tradisjon og i Koranen er Benjamin omtalt, om ikke ved navn,[1] som en rettskaffen ungdom som stod på Jakobs side da deres eldre halvbrødre sammensverget seg mot Josef.
Ifølge Første Mosebok fikk den nyfødte navnet Benoni («sønn av min smerte»), men Jakob endret det til Benjamin da Rakel døde rett etter fødselen.[2] Navnet Benjamin er kjent også fra tekster fra oldtidsbyen Mari fra rundt 1700 f.Kr., fra hebraisk for «sønn fra sør», «sønn fra høyre», dvs. lykkebringende sønn.[3] «Sønn fra sør» forsvares av rabbinske kilder som en henvisning til at Benjamin ble født i Kanaan, motsatt de andre sønnene til Jakob som ble født lengre nord i Aram-Naharaim. Moderne forskere har foreslått at en eponymisk Benjamin kan ha vært en metafor heller enn en historisk skikkelse, er «sønn av sør» fordi benjaminittene var underlagt den mer dominerende Efraims stamme.[1] Bibelforskere har vurdert de to navnene som fragmenter av fortellinger fra ulike kilder, den ene fra «Jahvisten» og den andre fra «Elohisten», se Flerkildehypotesen.[4]
Ifølge rabbinske kilder var Benjamin det eneste barnet født etter at Rakel hadde fastet i en lang tid, og dermed utvist fromhet i håp om å belønnes med nok et barn. På den tid var Jakob angivelig over hundre år gammel.[1] Benjamin skildres som en unggutt i det meste av fortellingen,[1] men på et tidspunkt er han brått blitt far til ti sønner.[5] Bibelforskere mener dette stammer fra en langt senere kilde enn fortellingene til Jahvisten og Elohisten, som utgjør det meste av fortellingen om Josef, og som mest konsekvent beskriver Benjamin som en ungdom.[1]
Toraen forteller om Josef, som ikke ble gjenkjent av sine brødre, at han satte sine brødre på prøve for å finne ut om de hadde forbedret seg. I hemmelighet la han en kopp av sølv i Benjamins sekk, lette så etter den i alles påsyn, og siden han fant den blant Benjamins eiendeler, krevde han at Benjamin ble hans slave som straff.[6] Da Juda på vegne av alle brødrene, bønnfalt Josef om ikke gjøre Benjamin til slave, men heller ham selv, da de ellers ville knuse deres far Jakobs hjerte, angret Josef seg og røpet hvem han var.[6]
Midrasj-boken om Jasher (Sefer haYashar) har en annen versjon: At før Josef avslørte sin identitet, spurte han Benjamin om å finne sin tapte bror (Josef selv) ved å benytte et atronomisk redskap tilsvarende et astrolabium.[1] Benjamin uttalte i denne versjonen at mannen på tronen var Josef, og Josef avslørte seg da for Benjamin, men ikke for halvbrødrene. Han avslørte også sin plan (som i Tora) å teste halvbrødrene, for å se hvor broderlige de egentlig var.[1] Imidlertid har en del rabbinske kilder hevdet at Josef identifiserte seg av andre årsaker.[1] I deres versjoner avla Benjamin en ed på Josefs minne om at han var uskyldig i tyveriet av sølvkoppen, og da han ble utfordret på hvor troverdig eden var, forklarte han at Josefs minne var så viktig at han hadde navngitt sine sønner til Josefs ære.[1] Benjamins ed skal ha rørt Josef så dypt at han ikke lenger klarte å late som han var en fremmed.[1]
I fortellingen forut denne prøven, da Josef først møtte sine brødre uten å røpe hvem han var, holdt han en fest for dem.[7] Fortellingen fremstiller Benjamin som Josefs favorittbror, blant annet gir han Benjamin fem ganger så mye mat som han gir sine halvbrødre.[8] Ifølge bibelforskere er dette ut fra flerkildehypotesen Jahvistens redegjørelse for brødreflokkens forening etter at Josef har fortalt hvem han er, mens den delen av fortellingen hvor Josef truer med å gjøre Benjamin til slave, er Elohistens versjon av samme hendelse. Sistnevnte er lite interessert i Josefs følelser, og nevner bare at broren fikk fem ganger så mange gaver som halvbrødrene[1]
I Koranens fortelling om Josef er Benjamin referert til som Jakobs rettskafne yngste sønn.[9] Benjamin er elsket av sin bror Josef fordi de har samme foreldre, i motsetningen til de andre som har andre mødre. Islamsk tradisjon har imidlertid ikke noe videre å si om Benjamins liv, refererer kun til ham som født av Jakobs hustru Rakel, samt formidler den jødiske tradisjon som forbinder navnene til Benjamins barn med Josef.[1][10]
Bibelforskere antar at Efraims og Manasses stammer opprinnelig ble betraktet som en enhet, Josefs stamme, dette ut fra deres geografiske område og omtalen i eldre avsnitt.[11] Ifølge bibelforskere var også Benjamin opprinnelig del av denne stammen, men den bibelske opplysningen om Josef som hans far gikk tapt.[11][12] Beskrivelsen av Benjamin som født etter ankomsten til Kanaan, antas av noen forskere å vise til at Benjamins stamme skilte seg fra Josefs gruppe etter at denne slo seg ned i Kanaan.[12] Et antall bibelforskere mistenker at adskillelsen av Josefs og Benjamins stammer er at de var de eneste israelitter som dro til Egypt og deretter tilbake igjen. De øvrige israelittiske stammene oppsto ganske enkelt som en subkultur fra kanaanittene, og hadde bodd i Kanaan hele tiden. De var kanaanitter som fikk jødisk identitet.[12][13] Etter dette dette synet er fortellingen om Jakobs besøk hos Laban for å skaffe seg en hustru, del av en omfattende opphavsmyte som utgjør metaforen for Josefs stammer. De eiendeler og rikdommer som Jakob fikk med seg fra Laban, representerer de fordeler som Josefs stammer hadde da de kom til Kanaan fra Egypt.[12] Ifølge bibelforskerne er Jahvistens versjon av Laban-fortellingen den eneste som nevner Rakel og Josefs stammer. Andre stammødre nevnes ikke i det hele tatt.[4][12]
Ifølge Første Mosebok[14] hadde Benjamin ti sønner: Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard. Navnene på hans hustru eller hustruer er ikke oppgitt. Den klassiske rabbinske tradisjonen har lagt til forklaring for hver sønn navn som ærer Josef:[1]
Ettersom navnene innebærer at Benjamin hadde kunnskap om Josefs skjebne, må sønnene enten ha blitt født etter at Benjamin var i Egypt, eller de fikk sin navn der. Den mest sannsynlige forklaringen er at navnenes betydning er et senere tillegg for å forklare den bibelske fortellingen.[1]
LIMS forum content by LIMS forum members is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License. Based on a work at www.limsforum.com.
