Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Alessandria | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Italia | ||||
Region | Piemonte | ||||
Provins | Provinsen Alessandria | ||||
Status | Kommune | ||||
Innbyggernavn | alessandrini | ||||
Hovedstad | Alessandria | ||||
Tilstøtende kommuner | Bosco Marengo/Ër Bòsch, Castellazzo Bormida/Castlass, Castelletto Monferrato/Castlet Monfrà, Frugarolo/Friarò, Montecastello/Moncasté, Oviglio/J'Oiji, Pecetto di Valenza/Apsèj, Pietra Marazzi/La Preja, Piovera, Quargnento/Quargnent, Sale, San Salvatore Monferrato/San Salvadur, Solero/Suleri, Tortona, Valenza/Valensa | ||||
Postnummer | 15121–15122 | ||||
Retningsnummer | 0131 | ||||
Areal | 203,57 kvadratkilometer[1] | ||||
Befolkning | 91 059[2] (2023) | ||||
Bef.tetthet | 447,31 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 95 meter | ||||
ISTAT-nummer | 006003 | ||||
Alessandria 44°54′48″N 8°37′12″Ø | |||||
Alessandria er hovedstaden i provinsen Alessandria i Piemonte, Italia. Den sterkt befestede og imponerende byen ligger ved elven Tanaro, 55 miles sydøst for Torino. Bykommunen har et areal på 143,2 km² og et befolkningstall på 90 532 (2004). Byen er hovedknutepunkt for jernbanen.
Byen Alessandria ble grunnlagt i 1168 over en bykjerne fra tidligere tider. Den skulle tjene som festningsverk for Lombardia-ligaen, for å forsvare de tradisjonelle rettighetene Nord-Italias middelalderkommuner hadde mot keiser Fredrik I av det tysk-romerske rikes (Frederick Barbarossa) imperiestyrker. Alessandrias beliggenhet var innen territoriene til markien av Monferrato, som var en av keisernes trofaste allierte. Byens navn var i 1168 antatt å hedre keiserens motstander, Pave Alexander III. I 1174–75 ble festningen ettertrykkelig testet gjennom tysk-romerske angrep, men den stod seg godt. En legende forteller at byen ble reddet av en snartenkt bonde, Gagliaudo:
Man kan finne en statue av Gagliaudo ved det venstre hjørnet av katedralen. Men sannsynligvis var det malaria som var den virkelige årsaken til keiserens tilbaketrekking.
I 1198 ble Alessandria bevilget privilegium som fri kommune, men kom da i konflikt med de eldre kommunene i regionen, spesielt med Asti. I 1348 falt Alessandria i hendene på Huset Visconti, og ble sammen med resten av slektens eiendommer overført til Huset Sforza i 1447. Byen fulgte Milanos skjebne fram til 1707, da den ble overdratt til Huset Savoia og fra da av var den en del av Piemonte.
Da Napoleon seiret i slaget ved Marengo i 1800, ble Alessandria en del av Frankrike. Byen ble hovedstad i Napoleons Marengo (département). 14. juni hvert år foregår det et historisk spill til minne om slaget ved Marengo i Spinetta Marengo, en forstad til Alessandria.
Fra 1814 ble Alessandria underlagt Savoiaslekten igjen, og del av Kongedømmet Sardinia. Gjennom årene under Italias samling (Risorgimento), var Alessandria aktivt sentrum for de liberale. Byen var også den første italienske provinshovedstaden som ble styrt av en sosialist; urmakeren Paolo Sacco ble valgt til sindaco 25. juli 1899.
Under andre verdenskrig var Alessandria et taktisk militærmål, og ble hardt rammet av de alliertes intense bombing. Den alvorligste bombingen skjedde 30. april 1944, med 238 døde og hundrevis av sårede, og 5. april 1945 med 160 døde. Blant de døde denne dagen var 60 barn fra et barneasyl i Via Gagliaudo. Dette skjedde da byen allerede var befridd av partisanene.
6. november 1994 ble en stor del av byen, spesielt Orti-kvarteret, oversvømt da elven Tanaro flommet over.