Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Gini-koeffisient er et statistisk mål for statistisk spredning, oppkalt etter den italienske statistikeren Corrado Gini. Vanligvis brukes koeffisienten til beregning av inntektsforskjeller eller formuesforskjeller i en befolkning. Koeffisienten angis som en tallverdi fra 0 til 1, hvor 0 indikerer at alle innbyggerne har akkurat like stor inntekt eller formue, mens tallverdien 1 indikerer at én person eier all inntekt eller formue.
Ofte brukes en Gini-indeks for å uttrykke samme verdier som prosent; Sverige har eksempelvis en Gini-indeks på 23,2 % (0,232), og er det landet i verden med mest jevn inntektsfordeling,[trenger referanse] mens Namibia med 70,7 % (0,707) er det landet i studiene som har hatt skjevest inntektsfordeling.[trenger referanse] Norge hadde til sammenligning en gini-koeffisient på 25,9 % (0,259) i 2019.[1]
Det er gjort studier av land for inntektsfordeling, representert i kartet til høyre. Gini-koeffisienten for hele verden har av ulike forskere vært anslått til mellom 56 og 66.[2][3]
Mens de fleste land i Europa og Canada har Gini-kindekser på mellom 24 og 36, ligger vestlige land som USA og Mexico med indeksverdier over 40, dvs. skjevere inntektsfordeling. Målene kan bidra til å avdekke forskjeller i sosial velferd og levestandard. Man må derimot huske at koeffisienten ikke sier noe om hvor stor avstanden er mellom høyeste og laveste inntektsnivå, to land med samme Gini-koeffisient kan ha ulik avstand mellom topp og bunn, dvs ulik grad av skjevhet, alt ettersom hvor store gruppene av fattige og rike er som andel av hele befolkningen. I tillegg kan stort innslag av svart økonomi skjule mange inntektskilder hos de fattigste, og derved bidra til å undervurdere deres inntekt i den offisielle statistikken.
Fattige land med lavt BNP per innbygger, har generelt skjevere inntektsfordeling med høyere Gini-koeffisient, gjerne mellom 40 og 71, mens rike land har jevnere inntektsfordeling og lavere Gini-koeffisient – ofte mellom 24 og 40. Unntakene er USA, Hongkong og Singapore, som har høyt gjennomsnittlig inntektsnivå men likevel skjev inntektsfordeling. I EU og Norden er Gini-koeffisienten generelt stort sett under 30. I året 2005 ble hele EUs Gini-koeffisient anslått til 31, mens EU unntatt de 10 sist innmeldte østeuropeiske landene hadde en verdi på 30.[4] Et land som hadde gjennomført raske og radikale markedsreformer – Estland – hadde samme år en Gini-koeffisient på 35,8.
Statistisk sentralbyrå rapporterte i 2014 at inntektsforskjellene innad i Norge er lave «både sammenlignet med andre europeiske land og i global sammenheng».[5] Sammenlignet med andre OECD-land var ulikheten, basert på tall fra 2010, «minst i Slovenia, Norge og Danmark. Disse landene hadde en Gini-koeffisient – slik OECD måler den – på om lag 0,25. Inntektsforskjellene er noe større i Finland (0,26) og Sverige (0,27). Den høyeste ulikheten innen OECD finner en i USA (0,38), Mexico (0,47) og Chile (0,50).»[5]
LIMS forum content by LIMS forum members is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License. Based on a work at www.limsforum.com.
