ISO/IEC 17025: History and introduction of concepts

Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne. Som en skyggefull figur sto Nyx ved eller nær begynnelsen av verdens skapelse, og var mor til personifiserte guder som Hypnos (søvn) og Thanatos (død). Hennes opptreden i gresk mytologi er sparsommelig, men er avdekket som en figur med usedvanlig makt og skjønnhet.

Nyx var en av de første vesener i universet og var antagelig datter til Khaos, men en del kilder antyder isteden at guddommen Fanes var opphavet. Hun var både søster og ektemake med Erebos (mørket). Flere av hennes avkom ble enten født uten far eller eventuelt med Erebos som far. Nyx og hennes datter Hemera var personifiseringer av natt og dag. Fra natten ble dagen født, og når Hemera kom, gikk Nyx, og når Nyx kom, forsvant Hemera.

I oldtidens Hellas var det svært sjelden at Nyx var fokus for kultdyrkelse. I henhold til geografen Pausanias hadde hun et orakel i akropolis ved Megara.^[1]

Oftere lurte Nyx rundt i bakgrunnen av andre kulter. Det var således en statue kalt «Nyx» i Artemistempelet i Efesos. Spartanerne hadde en kult for Søvn og Død, født som tvillinger.^[2] Kulttitler komponert av sammensetningen nyx- er bevitnet for en rekke guder, mest kjent er Dionysos Nyktelios «nocturnal»^[3] og Afrodite Filopannyx «som elsket hele natten».^[4]

• Grimal, Pierre (1996): «Nyx» i: The Dictionary of Classical Mythology, Wiley-Blackwell, ISBN 9780631201021. s. 314
• Hesiod, Theogonien.
• Kern, Otto (red.): Orphicorum Fragmenta.
• Pausanias: Beskrivelser av Hellas.
• Smith, William (1873): «Nyx» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London