Infrastructure tools to support an effective radiation oncology learning health system

Kopper
Bangladeshisk jente med kopper, 1973. Foto: US Department of Health and Human Services
Område(r)		Infeksjonsmedisin
Symptom(er)		Utmattelse,[1] Efflorescenser,[1] hodepine,[1] magesmerte,[1] oppkast,[1] vannblemme,[1] kvise,[1] feber, arr
Inkubasjonstid		7 dager[2][1]–17 dager[2][1]
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		B03
ICD-9-kode		050
ICPC-2		A76
DiseasesDB		12219
MedlinePlus		001356
eMedicine		emerg/885
MeSH		D012899
MeSH		D012899

Kopper (variola), på eldre norsk også pokker eller små pokker, var en meget smittsom og farlig virussykdom hos mennesker. Kopper var anslått å ha en dødelighet på mellom 20 og 60 %. Det siste tilfellet av naturlig forekommende kopper var i Somalia i 1977.

Mange overlevende ble blinde på ett eller begge øyne, grunnet infeksjoner i hornhinnene. Inkubasjonstiden er på 8–15 dager. Første tegn på smitte var feber, etterfulgt av utslett som utviklet seg til væskefylte blemmer (kopper). De aller fleste fikk tydelige arr på huden i etterkant. Sykdommen regnes ikke som smittsom før utslettet bryter ut.

Det er anslått at kopper tok livet av mellom 300 og 500 millioner mennesker i det 20. århundret. Så sent som i 1967 anslo Verdens helseorganisasjon at 15 millioner mennesker ble smittet, og to millioner døde. Etter en vellykket vaksinasjonskampanje, ble det siste utbrudd av sykdommen registrert i 1977 i Somalia, og sykdommen ble i 1980 erklært utryddet av Verdens helseorganisasjon.^[3] I etterkant ble alle eksemplarene av kopperviruset enten tilintetgjort eller sendt til et av to laboratorier i USA og Russland.^[4]

Den britiske legen Edward Jenner var opphavsmannen til koppevaksinen. Han oppdaget at folk som hadde hatt kukopper, ikke ble smittet av kopper. I mai 1796 gned han verk fra storfe med kukopper inn i sår på huden til åtte år gamle James Phipps. Senere kunne en fastslå at gutten var blitt immun mot kopper. Ordet vaksine kommer fra det latinske «vacca» som betyr ku. Koppevaksinen inngikk i det generelle norske vaksinasjonsprogrammet frem til midten av 1970-tallet.

Kraftuttrykket pokker, som brukes i sammenhenger av typen pokker'n ta deg, var i utgangspunktet brukt i uttrykk og eder som noe mildere enn fanden,^[5] men ble på 1900-tallet i Norge og Danmark også tilknyttet kopper som betegnelse,^[6] delvis for allitterasjon, men pokker er eldre enn som så og avledet fra middelnedertysk pocken eller tysk Pocken, og ble tidligere også en henvisning til syfilis.^[5]

Ordet pokker dekket flere byllesykdommer (etymologisk betyr ordet byll, hevelse)^[7], som for eksempel også vannkopper, men i kraftuttrykket var helt klart de alvorligste påtenkt, som den lille pokker (kopper, variola) eller også den store pokker (gammelt uttrykk for syfilis).^[5] Jamfør engelsk der Great Pox (syfilis) er gått ut av språket, mens smallpox fortsatt er ordet for kopper.

Etter hvert som kopper ble sjeldnere og sjeldnere, ble kraftuttrykket på norsk svekket: Det var en gang vel så sterkt som et banneord, men har nå fått en mer diffus betydning.

Noen kjente personer fra verdenshistorien døde av kopper. Blant dem er Ramses V,^[8] Shunzhi-keiseren og Tongzhi-keiseren i Kina (offisiell historie), Maria II av England, Ludvig XV av Frankrike (som selv etterfulgte sin oldefar som konge fordi de tidligere i arvefølgen var bortfalt på grunn av kopper eller meslinger), Maximilian III Joseph, kurfyrste av Bayern, og Peter II av Russland.

Henrik VIIIs fjerde hustru, Anna av Kleve, overlevde sykdommen men hadde arr etter den, likeså Henrik VIIIs datter Elisabeth I av England i 1562 og hans søster dronning Margaret av Skottland. Andre med kopparr var Peter III av Russland (1744) og president Abraham Lincoln (1863).^[9] Josef Stalin hadde kraftige kopparr fra tidlig i livet, og fotografier av ham ble gjerne kraftig retusjert.

• Kopper, artikkel hos Store norske leksikon
• Koppevaksinasjon, artikkel hos norgeshistorie.no