FAIR and interactive data graphics from a scientific knowledge graph

Vitaminer (latin: vita «liv») er essensielle stoffer som trengs i små doser. Vitaminene bidrar særlig i reaksjonene der næringsstoffene forbrennes. Begrepet ble innført av den polske biokjemikeren Kazimierz Funk, som oppdaget og isolerte det første vitaminet B1 i 1912. Siden de første vitaminene var aminosyrer, ble de gitt navnet vitamin (fra: "Vitale aminer")

For mennesker finnes det 13 vitaminer, delt inn i to grupper: fire fettløselige vitaminer (A, D, E og K), og ni vannløselige vitaminer (åtte B-vitaminer og vitamin C).

Vitaminnavn	Kjemisk navn	Løselighet	Mangelsykdommer	Overdose	Beregnet gjennomsnittlig minimum daglig behov (mann, alder 19–30)
Vitamin A	Retinoider (inklusive retinol, retinal, retinoic acid, 3-dehydroretinol og dets derivater)	Fett	Nattblindhet, Keratomalacia	7.5 mg	800-1100 μg
Vitamin B1	Tiamin	Vann	Beriberi	n/a	1000 μg
Vitamin B2	Riboflavin	Vann	Ariboflavinosis	n/a	1100 μg
Vitamin B3	Niacin	Vann	Pellagra	2500 mg	12000 μg
Vitamin B5	Pantotensyre	Vann	Nervecellbetennelse hudprikking	n/a	10000 μg
Vitamin B6	Pyridoksin	Vann	Kramper/Epileptiske anfall	400 mg	1100 μg
Vitamin B7	Biotin	Vann	n/a	n/a	30 µg
Vitamin B9	Folat	Vann	Megaloblastisk anemi Ryggmargsbrokk	1 mg	320 μg
Vitamin B12	Kobalamin	Vann	Megaloblastisk anemi	n/a	2 µg
Vitamin C	Askorbinsyre	Vann	Skjørbuk	n/a	75000 μg
Vitamin D2–D4	Lumisterol, Ergocalciferol, Cholecalciferol, Dihydrotachysterol, 7-Dehydrocholesterol	Fett	Engelsk syke	1.25 mg	2 µg (for alle D-vitaminene)
Vitamin E	Tokoferol, tokotrienol	Fett	Kun hos dyr (vansker med reproduksjon)	33 g	12000 μg
Vitamin K	Naphthoquinone	Fett	Blødningssykdommer(blodet koagulerer dårlig)	n/a	75 µg

De fettløselige vitaminene (A, D, E og K) kan lagres i kroppen hvis vi får mer av dem enn vi trenger. De vannløselige (B og C) kan ikke lagres, og trenger derfor å bli tilført jevnlig. Hvis vi får for mye B- eller C-vitamin, blir overskuddet skilt ut i urinen.

Vitaminene ble oppdaget i arbeidet med å motvirke mangelsykdommer. Mangel på ett eller flere vitaminer over lengre tid, gir symptomer på alvorlige sykdommer – vitaminmangelsykdommer. Disse har vært kjent helt siden oldtidens Egypt, uten at de har visst årsakene bak dem^{[trenger referanse]}.

Oppdagelser som at appelsiner hindret skjørbuk (C-vitaminmangel) er viktige milepæler i medisinhistorien. Samene har tradisjonelt en liten beholder i beltet med tørkede blader av en plante med svært høyt innhold av C-vitamin^{[trenger referanse]}.

Vitaminmangelsykdommene er utryddet i Norge, men ensidig kosthold kan fortsatt føre til for lav tilførsel, og diffuse symptomer som tretthet, nervøsitet og dårlig tiltakslyst kan forekomme. Det er derfor viktig med sikringskost som inneholder nok av disse stoffene. Alternativt kan en ta vitaminer i tablettform. For de aller fleste har ikke ekstra vitaminer noen helseeffekt.^[1]

Fettløselige vitaminer finnes hovedsakelig i fettholdige matvarer. Disse vitaminene blir fordøyd og oppsugd sammen med fettet. Overdoser av disse, kan gi forgiftninger. Derfor må en være nøye med doseringen av fettløselige vitaminer i form av tabletter eller konsentrater.

Kalles ofte «øyets vitamin».

Vitamin A er nødvendig for:

• Godt syn
• Normal vekst og beindannelse
• Glatt hud og slimhinner
• Hormondannelse
• Motstandskraft mot infeksjoner og kreft

Dårlig nattesyn kan være et tegn på vitamin A-mangel. Ved langvarig mangel blir slimhinnene i hals, svelg og nesebor tørre, og en blir mer utsatt for infeksjoner. Øyets slimhinner blir også lett skadet, og vitamin A-mangel er i dag en vanlig årsak til blindhet i fattige land.

Overforbruk av vitamin A kan forårsake kvalme, irritabilitet og tåkete syn. I tillegg kan håndflatene og fotbladene bli oransjeaktige hvis en person har fått for mye vitamin A. Vitamin A-forgiftning kan føre til veksthemming, hårtap og forstørret milt og lever i høy grad. Overdoser blant gravide kan gi skader på fosteret, og det kan være en sammenheng mellom for høyt A-vitamininntak og benskjørhet hos enkelte. Isbjørnlever har et ekstremt høyt innhold av vitamin A og er derfor giftig.

Retinol er et annet navn på vitamin A, og det finnes bare i fettholdige matvarer fra dyreriket. Retinol får vi fra tran, lever, helmelk, fløte, ost, fet fisk, smør og margarin.

De fleste typer grønnsaker, frukt og bær inneholder karoten, som blir omdannet til retinol i kroppen. Spesielt mye karoten er det i sorter med rødgul og mørkegrønn farge (gulrot, spinat, brokkoli, salat og paprika). Røykere bør være forsiktig med inntak av betakaroten i større mengder (kosttilskudd), da det er påvist at røyk og betakaroten sammen kan være cancerogent (kreftfremkallende).

Retinolkilder:

• Lever
• Leverpostei
• Eggeplommen
• Cheddarost
• Melk (beriket)

Betakaroten-kilder:

• Søtpotet
• Gulrøtter
• Gresskar
• Brokkoli
• Aprikoser
• Spinat

Anbefalt dosering av vitamin A er 0,8–1 mg daglig. En barneskje tran daglig, gir ca. 0,25 mg. Tradisjonelt norsk kosthold gir rikelig med vitamin A.

For små barn er det viktig å passe på hvor mye vitamin A man inntar. Et produkt som Sana-sol gir 0,5 mg vitamin A pr dagsdose. Så om man kombinerer en skje tran, og en skje Sana-sol, er man allerede oppe på et høyt nivå, faktisk opp i mot anbefalt maksdose.

Anbefalt døgndose tran: 5 ml tran. Inneholder 0,25 mg vitamin A.

Vitamin D (kalsiferol) er nødvendig for bygging og vedlikehold av benstruktur og tenner. Vitamin D sørger også for at kalsium frigjøres til blodet, noe kroppen er avhengig av. Synergien mellom vitamin D og kalsium er altså viktig. Vitamin D sammen med parathyroidhormonet, som produseres i biskjoldbruskkjertlene, sørger for absorpsjon av vitamin D i tarmen, hindrer tap av kalsium i nyrene og fremmer lagring av kalsium i benvevet.

Vitamin D (i kombinasjon med kalsium) er fra 2003 ett av de fire kosttilskuddene som anbefales av norske helsemyndigheter, blant annet i SLVs terapianbefaling [1] vedrørende kvinner i overgangsalderen. Bakgrunnen er ønsket om å forebygge benskjørhet (osteoporose).

Mangel på vitamin D fører til redusert absorpsjon av kalsium fra tarmen. Dette rammer først og fremst barn, og kalles da rakitt eller engelsk syke. Symptomer på dette er at knoklene blir så myke at beina bøyer seg.

For høyt inntak av vitamin D kan gi kvalme, oppkast, dårlig appetitt, brekninger, svakhet og vekttap.

Vitamin D finnes særlig i tran, fet fisk (eks. makrell og sild), torskelever og torskeleverpostei, og noe også i smør og margarin. All norsk margarin og smør er tilsatt vitamin D. Ultrafiolette stråler fra solen danner også vitamin D når de treffer huden, men det er kun om sommeren at dette er en kilde av betydning i Norge. Siden så få matvarer inneholder vitamin D, og på grunn av vårt kalde klima, anbefales vitamin D-tilskudd i vinterhalvåret. Det finnes en rekke ulike kosttilskudd som inneholder vitamin D i en dose som dekker dagsbehovet.

Barn og voksne bør ha et daglig inntak på minst 7,5 mikrogram vitamin D. Eldre som blir utsatt for lite sollys bør dessuten ta et daglig tilskudd med 10 mikrogram vitamin D.^[2] 1 skje tran dekker det daglige behovet for vitamin D.

• Mineral

• (en) Vitamins – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Vitamin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons