FAIR and interactive data graphics from a scientific knowledge graph

Kristiansand tingrett
TypeTingrett
VirkeområdeNorge
Etablert1. juli 1957
HovedkontorKristiansand tinghus
JurisdiksjonKristiansand, Bykle kommune, Valle, Bygland, Evje og Hornnes kommune, Iveland kommune, Vennesla, Birkenes, Lillesand, Søgne, Songdalen kommune, Mandal, Marnardal kommune, Lindesnes, Åseral, Audnedal kommune, Lindesnes
Nettstedwww.domstol.no
Opphørt26. april 2021
ErstatterMandal tingrett (1. januar 2004)
Erstattet avAgder tingrett
Tinghuset i Kristiansand

Kristiansand tingrett var en førsteinstansdomstol under Agder lagdømme. Tingretten lå i Kristiansand i Agder fylke og dekket kommunene Kristiansand, Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Vennesla, Birkenes, Lillesand, Søgne, Songdalen, Mandal, Marnardal, Lindesnes, Åseral Domstolen besto av ti dommere og fem dommerfullmektiger.

Historikk

Et byfogdembete og et byskriverembete ble opprettet ved Kristiansands privilegier av 30. april 1643.

Byfogden var dommer i bytinget og hadde viktige funksjoner ved tinglysing, skifter m.m.

Byskriver

Byskriveren var sekretær i slike saker. Han førte protokollene ved underretten, altså bytings- og ekstrarettsprotokollene, senere også forhørsretts- og meddomsrettsprotokollene og byrettsprotokollene. Fra 1695 førte han pantebøkene, og han var protokollfører ved forlikskommisjonen 1795-1897 og ved prosteretten. Han var også notarius publicus. Fra 1686 til 1825 var han dessuten auksjonsforvalter. Ved kongelig resolusjon 16. april 1825 ble denne oppgaven lagt til skattefogden. Byskriverembetet ble nedlagt i 1855. Funksjonene ble overtatt av byfogdembetet.

Rådstueskriver

Samtidig fungerte byskriveren som rådstueskriver, og dermed var han sekretær for magistraten. Han skulle føre protokollen ved rådstueretten. Oppgaven som skifteskriver hørte under rådstueretten så lenge magistraten var medlem av skifteretten. Da byfogden ved lov 22. mai 1869 ble eneste skifteforvalter, ble byskriveren skifteskriver. I løpet av 17- og 1800-tallet ble en mengde nye forretninger lagt under rådstueskriveren. Han førte protokollene i brannretten 1767-1866, i politiretten 1767-1890, i borgervæpningskrigsretten 1822-1881 og protokollene ved de offentlige valgene. Han utarbeidet grunntaksten og førte byens borgerruller, firmaregistre og handels- og håndverkseksamensprotokoller. Han førte protokollene ved branntakstene fra 1767 og framover, og fra 1845 styrte han branntakst- og skattetakstforretningene og deltok i beregning av brannkontingenten. Rådstueskriverembetet ble nedlagt ved lov 9. mars 1917.

Kollegial byrett

Byfogdembetet ble erstattet av en kollegial byrett 1. juli 1957. Til Kristiansand byretts embetsområde ble også lagt de omkringliggende kommunene Oddernes, Randesund, Søgne og Greipstad. Disse hadde utgjort Torridal sorenskriverembete, som ble nedlagt i 1957.

Da Kristiansand storkommune ble etablert i 1965, ble Tveit overført fra Setesdal sorenskriveri til Kristiansand byrett. Samtidig ble Finsland overført fra Mandal sorenskriveri til Kristiansand byrett.

Setesdal sorenskriverembete ble nedlagt 31. desember 1992 og distriktet overtatt av Kristiansand byrett.

Det ble navneendring fra Kristiansand byrett til Kristiansand tingrett fra 1. januar 1992.

Fra 1. januar 2004 overtok Kristiansand tingrett ansvaret for distriktet til Mandal tingrett, som da ble nedlagt, og overtok dessuten kommunene Lillesand og Birkenes fra Sand tingrett.

Arkivet

Arkivet er kalt Kristiansand byrett selv om de eldste delene like gjerne kunne hete Kristiansand byskriverembete. Arkivmengden, som oppbevares i Statsarkivet i Kristiansand, består av tre deler, nemlig Kristiansand byrett, Kristiansand byrett – 2 og Kristiansand byrett – 3. Delene utgjør til sammen 312 hyllemeter.

Eksterne lenker