FAIR and interactive data graphics from a scientific knowledge graph

Herred (og nynorsk herad) er en hovedsakelig historisk betegnelse for administrative områder, brukt i deler av Norden, og også i mer generell betydning brukt om ei bygd.^[1] Fra 1863 ble landkommunene i Norge benevnt herredskommuner.

Ordet «herred» har opphav i det norrøne her-ráð, hvor førsteleddet er «hær» eller «hár», herre/høvding. En vanlig teori er at betydningen kan ha vært rådighet over en hær^[2] eller det distrikt hvorover en herse hadde forrád.^[3][4]

«Herred» var brukt om de administrative grunnenhetene eller rettsområdene på Østlandet, i det sydlige Sverige (Götaland) og i Danmark i middelalderen. Navnet og bruken kan ha kommet til Norge fra Danmark.^[5]

Betegnelsen herredskommuner ble introdusert i 1863.^[6] Ordet brukes i dag mer på nynorsk (i formen «herad») enn på bokmål, og noen kommuner i Vestland bruker fremdeles «herad» heller enn «kommune» i sitt offisielle navn: Voss, Kvam og Ulvik.

Navnet herredsrett ble inntil 2002 brukt om første instans domstoler i Norge, som etter 2002 heter tingrett.

Herredet utgjorde i eldre tid en rettskrets, der en herredsfogd var kongens stedlige representant ved herredstinget. Herredstinget avgjorde de rettstvistene som ikke lot seg avslutte i landsbyene stedlige byting. Benevnelsen er første gang kjent fra 1085. Fra omkring 1300 var hele landet inndelt i herreder. Herredets administrative betydning opphørte i 1919.

I Svealand het distriktene opprinnelig hundare, mens man i Götaland kalte det härad. Etter hvert innførte også Svealand navnet härad.