FAIR and interactive data graphics from a scientific knowledge graph

Republikken Costa Rica
República de Costa Rica
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
«Vivan siempre el trabajo y la paz» (spansk)
Ligger ved		Det karibiske hav Stillehavet
Innbyggernavn		Costaricaner/kostarikaner, costaricansk/kostarikansk
Grunnlagt		1821
Hovedstad		San José
Tidssone		UTC-6
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 129 51 179,92 kvadratkilometer[1] 0,7 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 123 5 044 197[2] (2022)
Bef.tetthet		98,56 innb./kvadratkilometer
HDI		0,809 (2021)
Lesekyndighet		97,41 % (2011)[3]
Styreform		Demokratisk republikk
President		Rodrigo Chaves Robles
Offisielt språk		Spansk
Uavhengighet fra		Spania 15. september 1821
Valuta		Costaricansk colón (CRC)
Nasjonaldag		15. september
Nasjonalsang		«Noble patria, tu hermosa bandera»
ISO 3166-kode		CR
Toppnivådomene		.cr
Landskode for telefon		+506
Landskode for mobilnett		712
Costa Rica på Commons

Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².

Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet.^[4][5] Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika.^[6] Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.^[7]

Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021.^[8][9] New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009.^[10][11] Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.

Costa Rica har flere fjellkjeder, mange høye fjell og 112 vulkaner, hvorav 10 er aktive. Landets høyeste punkt er fjellet Cerro Chirripó (3819 meter over havet), og den høyeste vulkanen er Irazú (3432 meter over havet). De fleste vulkanene finnes i den nordlige og sentrale delen av landet. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Mellom fjellkjedene ligger det store høyfjellsplatået Meseta Central, som ligger 1000–1500 meter over havet. Jorden i området består av fruktbar, vulkansk aske. Der bor halvparten av befolkningen, og der ligger det flere store byer, som San José, Cartago og Alajuela.

Langs kysten til Det karibiske hav er det tett skog. I den delen av landet er det et rikt dyreliv, og i likhet med lavlandet ved Stillehavet finnes det mangroveskoger og hvite sandstrender. Den største innsjøen er Arenal-sjøen, som ligger ved vulkanen Arenal. Costa Rica har flere øyer; den største er Calero, som har et areal på 151,6 km². Det finnes også flere elver, blant annet Pacuare og Reventazón.

Klimaet er tropisk og subtropisk i høylandet. Regntiden varer fra mai til november,^[12] og den forårsaker flom i lavlandet. Tørketiden varer fra september til oktober i lavlandet, og fra desember til april andre steder. Klimaet påvirkes av nordøstpassaten, og den gjør at lavlandet ved kysten til Det karibiske hav får mer nedbør enn lavlandet ved Stillehavet. Den årlige nedbørsmengden varierer fra sted til sted. Byen Limón, ved kysten til Det karibiske hav, har en årlig nedbørsmengde på omtrent 3100 mm. Langs stillehavskysten regner det 1000–2000 mm i året, og i San José er nedbørsmengden omtrent 1900 mm hvert år.

Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 °C i lavlandet, og det er svært små variasjoner mellom regntiden og tørketiden. I høylandet er det kaldere, og i San José (1150 meter over havet) er gjennomsnittstemperaturen omtrent 20 °C. Det blir 4–7 °C kaldere per 1000 meter høyere man kommer, og nedbøren minsker også.

Costa Ricas største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.

Costa Rica er hjemmet til et stort mangfold av planter og dyr. Selv om landet bare dekker omtrent 0,1 % av verdens totale landmasse, har landet 5 % av verdens dyr og planter. Omtrent 25 % av landets areal er nasjonalparker og beskyttede områder. Costa Rica er det landet i verden der størst prosentandel av arealet er beskyttet område.

Flere steder helt ut mot kysten vokser det mangroveskog, spesielt langs nordkysten. Ved lavlandet i nord finnes det også tropisk regnskog. Ved stillehavskysten er det en mer tørkepreget vegetasjon. Der finnes det løvfellende skog og skogsavanner øst for Nicoyahalvøya. På høylandet vokser det gran og furu, men når man kommer over 2500 meter over havet går vegetasjonen over i gressletter. Flere steder i landet finnes det våtmarker, og i havet finnes det korallrev. I tillegg finnes det over 1000 orkidéarter og 800 bregner.

Dyrelivet omfatter 50 000 ulike arter insekter, 850 fuglearter, omtrent 200 krypdyrarter og 208 andre ulike dyrearter. Faunaen er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. De nordlige artene er blant annet ekornarter, hvithalehjort, spissmus, bomullshalekanin og prærieulv. Beltedyr, dovendyr, primater og maurslukere er eksempler fra den sørlige faunaen. Blant de vanligste fugleartene er papegøyer, kolibrier og kardinaler. På listen over registrerte amfibier i Costa Rica er det 194 arter, hvorav tre er utdødd.

Costa Rica hadde 4 872 166 innbyggere i 2015. 80 % av dem er hvite, 14 % er mestiser, 3 % er svarte, 1 % er indianere, 1 % er kinesere og resten er folk fra andre folkegrupper. De fleste hvite i landet kommer fra Spania, men også fra Italia, Tyskland og Polen. Stort sett alle svarte er etterkommere av slaver.

I Costa Rica finnes det mange arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Colombia og Nicaragua. Mellom 10 og 15 % av landets befolkning kommer fra Nicaragua. De fleste av disse reiser hjem igjen etter at sesongarbeidet er slutt.

Befolkningstettheten er 78,6/km², og det er høyest befolkningstetthet i Meseta Central. Befolkningsveksten er på omtrent 1,45 % per år. Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i byer, og San José er den største byen, fulgt av Cartago og Heredia.

Det offisielle språket i landet er spansk, og mesteparten av befolkningen har spansk som morsmål. Det snakkes to hoveddialekter av språket i Costa Rica: Valle Central-spansk og Guanacaste-spansk. Et viktig særtrekk i Valle Central-spansk er uttalen av initial og dobbel <r>, som uttales [ɹ], en lyd som omtrent tilsvarer r-lyden i amerikansk engelsk. Det personlige pronomenet tú brukes ikke i noen av dialektene, isteden brukes vos og usted.

Flere chibchanske språk snakkes også i Costa Rica. Disse er bribri, cabécar, maleku, boruca og ngäbere. Et engelskbasert kreolspråk, limonesisk kreol (eller mekatelyu), snakkes av etterkommerne av jamaicanske arbeidere på østkysten.

Kristendom er den viktigste religionen i landet, og rundt 92 % av befolkningen er kristne. Omtrent 75 % av befolkningen er katolikker, men antallet protestanter øker kraftig. På grunn av innvandring fra Asia og andre steder, har religioner buddhisme, jødedom, bahai, islam og hinduisme blitt større. Den største av disse er buddhismen; 40 000 av landets innbyggere er buddhister.

Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer. De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer.

Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502. Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten».

I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert. I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet, og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania. Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene.

Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839. Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham.

På midten av 1800-tallet ble kaffe den viktigste produksjonsvaren, og fra 1870 til 1882 opplevde landet en oppgangsperiode under general Tomás Guardia. I 1886 ble det innført obligatorisk undervisning og det ble bygget flere ordentlige skoler. I årene 1888–1889 var det forsøk på å danne en ny union av mellomamerikanske stater, men forsøket mislyktes.

Jernbaneingeniøren Henry Meiggs inngikk en avtale med Costa Ricas regjering om byggingen av en jernbanelinje fra stillehavskysten til Karibiakysten via hovedstaden. Minor Keith tok over arbeidet etter at Meiggs døde i 1877. Arbeiderne ble stort sett hentet fra Jamaica. Etter at jernbanen var ferdigbygget ble mange av arbeiderne ansatt i Minor Keiths bananplantasjer. Plantasjene lå langs jernbanelinjen i det tropiske lavlandet ved Det karibiske hav. Disse plantasjene var begynnelsen på United Fruit Company, og Costa Rica ble snart verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 % av landets eksportinntekter.

Costa Rica utviklet seg til å bli et dynamisk samfunn, og siden 1889 har landet vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Den første var i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og den andre var i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg.

Stemmerett for menn ble innført i 1913, men slavene på bananplantasjene fikk ikke stemmerett. Landet prioriterte helse og utdanning fremfor militæret, og Costa Rica hadde på denne tiden en av de mest utviklede fagorganiseringene i hele Amerika. I 1921 ble det innført 8-timers arbeidsdag.

Den økonomiske krisen på 1930-tallet fikk katastrofale følger for kaffeeksporten. Samtidig ble bananplantasjene ødelagt av banansykdommer og det var mye oppstyr rundt fagforeningene. Kommunistpartiet, som ble opprettet i 1929, og sosialistpartiet støttet fagforeningene, men president León Cortes Castro motarbeidet dem. Hæren ble oppløst i 1949, og Costa Rica er fremdeles et av de få demokratiske landene i verden uten forsvar. I 1949 ble det også innført stemmerett for kvinner.

I 1986 ble Óscar Arias Sánchez valgt til president. Landene i Mellom-Amerika var på denne tiden truet av borgerkrig og økonomisk krise, og han bidro å roe ned situasjonen. Han mottok Nobels fredspris i 1987.

I 1989 offentliggjorde en parlamentarisk undersøkelseskommisjon en rapport om narkotikahandelen i landet. Der stod det at de to største politiske partiene, PLN og PUSC, hadde mottatt penger fra narkotikahandel for å finansiere valgkampene sine i 1986.

Rafael Angel Calderón ble valgt til president i 1990. Han appellerte til de fattige og dårlige utdannede med løfter om forandring. Calderón innførte et hardhendt økonomisk program som blant annet reduserte underskuddet i statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette, og det samme gjorde utilfredsheten blant befolkningen.

I juli 1996 ble landet rammet av en orkan. Skadene ble anslått til rundt 100 millioner dollar, og 30 mennesker døde.

I 2001 ble det oppført en mur langs grensen til Nicaragua, og dette førte til en krise mellom de to landene. Nicaraguas regjering mente at formålet med muren var å begrense den ulovlige innvandringen til Costa Rica, mens costaricanerne mente at muren var et ledd i utvidede tollregler.

I mai 2003 gikk flere arbeidsgrupper til streik. Elektrisitets- og telekommunikasjonsarbeidere protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner og lærerne krevde høyere lønn. Streikene førte til at tre ministere i regjeringen måtte gå av. I juli 2004 gjennomførte ansatte innenfor offentlig sektor en ny streik etter at deres forhandlere hadde avvist et tilbud fra regjeringen om 4 % lønnsøkning. Arbeiderne krevde en lønnsøkning på 10 %, og en av hovedgrunnene til det var at inflasjonen i 2004 var kommet opp på 6,26 %. De streikende gjennomførte demonstrasjoner i flere store byer, og i september vedtok regjeringen til slutt en lønnsforhøyelse.

Under presidentvalget i 2006 ble Óscar Arias Sánchez på nytt valgt til president. Han arbeidet blant annet for flere jobber og reduksjon av de høye leveomkostningene. I april 2007 var det folkeavstemning om Costa Rica skulle bli med i Det mellomamerikanske fellesmarkedet. 51,56 % stemte for, og 48,44 % stemte mot. Det ble altså svært jevnt, men landet ble medlem. I 2010 ble Laura Chinchilla valgt til president.

Costa Rica er en demokratisk republikk. Den politiske tilstanden er stabil og demokratisk. Presidenten har ganske mye makt, men de aller fleste beslutningene hans må godkjennes av den lovgivende forsamlingen. Forsamlingen består av 57 medlemmer. Landets president heter Luis Guillermo Solís (PAC), som ble valgt i 2014. Det er valg hvert fjerde år.

Costa Rica er medlem av blant annet FN, Organisasjonen av amerikanske stater, Unesco og Verdens helseorganisasjon. Landet har et generalkonsulat i Oslo, og Norge har et generalkonsulat i Costa Ricas hovedstad, San José.

Costa Rica består av sju provinser som er delt i 81 kantoner totalt, og de er igjen inndelt i 463 distrikter. Kantonene ledes av en borgermester som velges av innbyggerne i hver enkelt kanton.

De sju provinsene heter Alajuela, Cartago, Guanacaste, Heredia, Limón, Puntarenas og San José.

Se også: Costa Ricas sentralbank og Det costaricanske elektrisitetsinstituttet.

Costa Rica er et utviklingsland med markedsøkonomi. Landet har den fjerde høyeste inflasjonen i Latin-Amerika. Inflasjonen i 2007 var på omtrent 9,3 %. 18 % av befolkningen lever i fattigdom og over 227 000 er arbeidsløse. I 2005 hadde landet et statsunderskudd på 2,1 % og et handelsunderskudd på 5,2 %. Det førte til at skattene økte med 18 %.

Likevel er Costa Rica et land med høy HDI og BNP. Landets BNP per innbygger har blitt mer enn firedoblet siden 1983. Det er også forholdsvis små forskjeller på rike og fattige. USA er den viktigste handelspartneren og landene har en frihandelsavtale. Fra 2004 til 2005 økte også handelen med Russland og Sørøst-Asia.

Myntfoten i landet er costaricansk colón. 1000 colón tilsvarer 1,3 euro og omtrent 10,5 kroner.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	22,1 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	4,13 %		2005, UNDP
Industriproduksjon	12,5 %		2006, UN Statistics
Konsumpriser	25,0 %		2005, UNDP
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet	6,0 %		2004, UN Statistics
Handelsbalanse	-1,01 mrd US$		2005, UNDP
Betalingsbalanse	- 0,96 mrd US$		2005, UNDP
Utviklingshjelp	0,03 mrd US$		2005, UNDP
BNP per innb	4.580 US$		2005, UNDP

I 2005 stod turismen for 8,1 % av bruttonasjonalproduktet. Turistindustrien hadde en omsetning på 1,9 milliarder dollar i 2007. Landet hadde 1,9 millioner turister det året, og omtrent halvparten kom fra USA.

Økoturisme er populært i landet og mange turister kommer for å besøke nasjonalparkene og de vernede naturområdene.

Kaffe og bananer er landets viktigste eksportvarer. Høylandsområdet Meseta Central er sentrumet for jordbruket. Der produseres mesteparten av landets kaffe, sukker, meieriprodukter og det dyrkes sukkerrør, bønner, poteter og mais. 85 % av Costa Ricas melkeprodukter produseres av meieriet Dos Pinos.

På savanneområdet Guanacaste ales det opp kveg og ved stillehavskysten ligger det bananplantasjer.

Skogsdrift er relativt ubetydelig for økonomien selv om skog dekker 1/3 av landets areal, og skogen består av verdifulle tresorter som rosentre, seder og mahogni.

Industrien omfatter blant annet tekstiler og kjemisk industri. Industriproduktene produseres hovedsakelig i Meseta Central. Costa Rica prøver å bli selvforsynt med energi ved å bygge ut vannkraftverk og vannkraft står nå for over 80 % av energiproduksjonen.

Landets mineralforekomster omfatter små mengder av gull, sølv, mangan og kvikksølv. Ved Boruca er det funnet store bauksittforekomster og det har gjort aluminiumsverk viktige for industrien.

Costa Rica er kjent for sitt gode utdannelsesvesen. Landet har obligatorisk 9-årig skole. Omtrent 96 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive, og det er et av de høyeste prosenttallene i Latin-Amerika. Landets største og eldste universitet, Universidad de Costa Rica, ligger i San Pedro de Montes de Oca, rett utenfor San José, og har omtrent 39 000 studenter.

Costa Ricas eldste avis er La Gaceta som ble grunnlagt i 1844. En annen kjent avis er La Nación. Landet har 13 lokale fjernsynskanaler og den største er Teletica Canal 7.

Etter revolusjonen i 1948 startet myndighetene å gjennomføre et svært omfattende sosialomsorgsprogram. Landet har nå et godt utbygd offentlig helsevesen og gode offentlige trygdeordninger, som blant annet alderspensjon, syketrygd og barnetrygd. Spedbarnsdødeligheten per tusen er 9 og for nabolandet Nicaragua er det 19^[13]. Forventet levealder er 76,2 år.

Selv om Costa Ricas kjøkken serverer alt fra hamburgere til sushi, utgjør mat og drikke en viktig del av landets kultur. Noen eksempler på ingredienser som ofte brukes er ferske grønnsaker, ris, poteter, kjøtt, saus og bønner.

Matretten gallo pinto blir gjerne betraktet som Costa Ricas nasjonalrett. Den består av ris og bønner, og er ofte krydret med løk, hvitløk og finhakket paprika. Casado er den tradisjonelle lunsjretten, og inneholder ris, bønner, kjøtt, fisk og salat. Vann, melk, kaffe og juice er noen av de vanligste drikkene.

Matretten chifrijo fra 1990-tallet er i dag vanlig på de fleste spisestedene i landet.

Populære musikksjangerer i Costa Rica er blant annet calypso, rock and roll, popmusikk, reggaeton, soca, salsa, bachata, merengue og cumbia. Mange danser og sanger har et afrikansk, prekolonialsk og spansk preg. Gitaren er et populært instrument, og blir mye brukt i folkedans.

De indianske musikktradisjonene er nærmest utdødd, men noen danser og sanger har fått nasjonal status. Landets konservatorium ble grunnlagt i 1892, og i 1942 ble det underlagt universitetet.

Landets første store forfatter i moderne tid er Aquileo J. Echeverría (1866–1909). Han skrev realistiske folkelivsskildringer på vers, og i tillegg til å være forfatter var han politiker og journalist. Etter han fulgte flere kjente forfattere. Noen eksempler er José Marín Cañas som blant annet skrev en roman om Chacokrigen, og Yolanda Oreamuno, en romanforfatter.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Parken Parque Internacional La Amistad
• Kokosøya nasjonalpark
• Area de Conservación Guanacaste
• Precolumbianske høvdingebosetninger med steinkuler fra Diquís

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene

• Casa Presidencial Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. – Presidentens offisielle hjemmeside
• Las Constituciones De Costa Rica De 1821-1949 – Costa Ricas grunnlov
• Instituto Nacional de Biodiversidad – Nasjonalt biodiversitetsinstitutt
• Visit Costa Rica – Offisiell turismeside
• (no) Statistikk og andre data om Costa Rica i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Utenriksdepartementets informasjonssider om Costa Rica