Effects of the storage conditions on the stability of natural and synthetic cannabis in biological matrices for forensic toxicology analysis: An update from the literature

Videregående skole (forkortet vgs.) er den delen av videregående opplæring som foregår i skole. Den har tre videregående trinn (i noen spesialtilfeller fire). For yrkesfaglig utdanning foregår deler av utdanningen i bedrift, som oftest to år i lære i en bedrift etter to år i videregående skole. Opplæringen i videregående skole tilsvarer i stor grad den som gis på high school.

All ungdom mellom 16 og 19 år har rett til ett av tre alternative videregående trinn (studieretninger) som de har søkt på, og til to års videregående opplæring som bygger på videregående trinn 1. Alle har rett til tre års videregående opplæring tatt ut over en femårsperiode. Denne utdanningen fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Elever som tar yrkesfaglig utdanning, kan skaffe seg generell studiekompetanse ved å ta påbygging til generell studiekompetanse.

Elever med rett til tilpasset opplæring, skal kunne få videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det for å nå opplæringsmålene som er satt for vedkommende. Voksne som ikke har fullført videregående opplæring har rett til gratis opplæring fra det året de fyller 25 år.

Se også: Norsk utdanningshistorie

Videregående skole oppsto i slutten av 1970-årene, og de gamle begrepene yrkesskole, gymnas og examen artium ble etter hvert avskaffet. Som et resultat av Reform 94 fikk alle rett til tre års videregående opplæring.

I høsten 2020 kom det nye utdanningsprogrammer og endringer i læreplanene for videregående opplæring. Det ble da 5 studieforberedende og 10 yrkefaglige utdanningsprogrammer:^[1]

Studieforberedende utdanningsprogram:

• Idrettsfag (ID)
• Musikk, dans og drama (MDD) med tre programområder: Musikk, Dans og Drama
• Studiespesialisering (ST) med tre programområder: International Baccalaureate (IB), Språk, samfunnsfag og økonomi og Realfag
• Kunst, design og arkitektur (KDA)
• Medier og kommunikasjon (MK)

Yrkesfaglige utdanningsprogram:

• Bygg- og anleggsteknikk (BA)
• Elektrofag (EL)
• Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (FBIE)
• Helse- og oppvekstfag (HO)
• Håndverk, design og produktutvikling (HDP)
• Informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM)
• Naturbruk (NA)
• Restaurant- og matfag (RM)
• Salg, service og reiseliv (SSR)
• Teknologi- og industrifag (TI)

Alle elever har rett til å velge seg et av disse utdanningsprogrammene.

På studieforberedende utdanningsprogrammer går elevene tre år på skole, som gir elevene generell studiekompetanse som kvalifiserer til opptak ved Universitet eller Høyskole. Noen utdanninger krever spesiell studiekompetanse, at man har visse realfag fra videregående som kreves for inntak til studiet.

På yrkesfaglige utdanningsprogrammer går elevene vanligvis to år på skole etterfulgt av to år som lærling i bedrift. Det første året (Vg1) har alle elevene i samme utdanningsprogram like fag. Andre året (Vg2) spesialiserer elevene seg i et programområde i utdanningsprogrammet deres. Og de to siste årene jobber elevene som lærling i arbeidslivet, som oftest i en bedrift (2+2-modell). I noen lærefag går man ett år på skole og tre år som lærling i bedrift (1+3-modell). Består elevene disse fire årene får de et fagbrev eller svennebrev som gir yrkeskompetanse i lærefaget. Etter dette kan man enten gå ut i arbeidslivet, eller eventuelt ta høyere yrkesfaglig utdanning på en Fagskole. Det er også mulig å velge Påbygging til generell studiekompetanse, et ettårig utdanningsprogram som kvalifiserer elever med yrkesfalgig kompetanse til studier ved høyskoler og universiteter, enten direkte etter Vg2 eller etter oppnådd fagbrev eller svennebrev.

2006 - 2019:

Med Kunnskapsløftet ble det i 2006 innført endringer i videregående opplæring. Det ble da tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogram. Høsten 2016 ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram.

Studieforberedende utdanningsprogram:

• Idrettsfag
• Musikk, dans og drama med tre programområder: musikk, dans og drama (teater)
• Studiespesialisering med fire programområder: språk, samfunnsfag og økonomi, realfag, International Baccalaureate.
• Kunst, design og arkitektur
• Medier og kommunikasjon

Yrkesfaglige utdanningsprogram:

• Bygg- og anleggsteknikk
• Design og håndverk
• Design og håndverk/ Medieproduksjon
• Elektrofag
• Helse- og oppvekstfag
• Naturbruk
• Restaurant- og matfag
• Service og samferdsel
• Teknikk og industriell produksjon (TIP)

Hvert enkelt VG1 fører videre til flere mulige VG2, og disse fører igjen videre til ulike VG3. VG3 på yrkesfaglige program går over to år i lære i en bedrift. Dette vil føre frem til fag- eller svennebrev.For de elever som ønsker å ha generell studiekompetanse kan de ta kurset VG3 Påbygging til generell studiekompetanse, så kan de søke på studier ved universitet og høyskoler.

Inntil 2006:

Den videregående skolen var inntil 2006 delt opp i 15 studieretninger på grunnkursnivå (første året på videregående). Tre av disse studieretningene var studieforberedende og var rettet inn mot å kunne være forberedende for høyere utdannelse. De tolv siste var yrkesrettede studieretninger.

Grunnkurs var det første året på videregående skole. Det fantes 15 forskjellige grunnkurs, eller studieretninger, som det også kaltes:

• Allmenne, økonomiske og administrative fag
• Musikk, dans og drama
• Idrettsfag
• Helse- og sosialfag
• Formgivingsfag
• Naturbruk
• Hotell- og næringsmiddelfag
• Byggfag
• Tekniske byggfag
• Elektrofag
• Mekaniske fag
• Kjemi- og prosessfag
• Trearbeidsfag
• Salg og service
• Medier og kommunikasjon

• Videregående opplæring
• Friskole
• Liste over norske videregående skoler‎.
• Yrkesutdannelse‎
• Fagopplæring
• Fylkesskolesjef
• Høyere allmennskole

• (en) High schools and secondary schools – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• VilBli
• utdanning.no
• fou.no – Forskning og utdanning i Norge