Effects of the storage conditions on the stability of natural and synthetic cannabis in biological matrices for forensic toxicology analysis: An update from the literature

Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: République du Mali), er en innlandsstat i Vest-Afrika. Mali grenser mot Algerie i nord, Niger i øst, Burkina Faso og Elfenbenskysten i sør, Guinea i sørvest og Senegal og Mauritania i vest. Landet har et areal på like over 1,24 millioner km² og har en befolkning på 20,2 millioner. Landets hovedstad er Bamako. Mali består av åtte regioner. Landets nordlige deler strekker seg langt inn i Sahara, mens landets sørligste del, hvor også de fleste av innbyggerne bor, også dekker deler av elvene Niger og Senegal. Landets økonomi er tungt basert på jordbruk og fiske, men landet har også naturressurser som gull, uran og salt. Omtrent halve befolkningen lever under den internasjonale fattigdomsgrensen på 1,25 dollar per dag.

Dagens Mali var en gang delt på tre vestafrikanske imperier som kontrollerte transsaharisk handel: Ghanariket, Maliriket (landets navn er avledet herfra) og Songhairiket. Sent på 1800-tallet, under kappløpet om Afrika, sikret Frankrike seg kontrollen over Mali, som ble en del av Fransk Sudan. Fransk Sudan, den gang kjent som Sudan-republikken, slo seg sammen med Senegal i 1959, og oppnådde uavhengighet i 1960 som Mali-føderasjonen. Kort tid etter, da Senegal hadde trukket seg fra føderasjonen, erklærte Sudan-republikken seg som den uavhengige republikken Mali. Etter en lengre periode med ettpartistyre, ledet et statskupp i 1991 til utformingen av en ny grunnlov, og Mali ble en demokratisk flerpartistat. Etter tuaregopprøret i Mali i 2012 erklærte Mouvement national pour la libération de l'Azawad (MNLA) opprettelsen av en ny stat i det nordlige Mali, Azawad. Denne statsdannelsen ble det i lengden ikke noe av, men krigen i Nord-Mali mot ulike tuaregiske og islamistiske opprørsgrupper pågår fremdeles (per juni 2013).

Mali ligger i Vest-Afrika, sør for Algerie og øst for Mauritania. Landet kan deles inn i tre hovedområder: Området i nord som er en del av Sahara-ørkenen, den sentrale regionen som består av Sahel (et tørt slettelandskap som grenser mot ørkenen – såkalt halvørken) og den sørlige delen med fuktig savanneklima. Størsteparten av befolkningen bor i sør, og det er i denne landsdelen landets to viktigste elver, Senegal og Niger, befinner seg. På begge sidene av elvene er det et smalt belte med fruktbart land. Elven Niger er selve livsnerven i Mali, og halve året danner den et enormt innlandsdelta som utgjør et viktig jordbruksområde. De fleste innbyggerne i landet bor langs denne elven og bruker den som drikkevannskilde, matkilde og som viktigste transportvei. Landets høyeste punkt er Hombori Tondo, 1155 meter over havet, og laveste punkt er Senegalelven, 23 meter over havet

Innenfor Malis grenser bor det mange ulike folkeslag. Bobo, bozo, dogon, fulani, khassonke, mande (inkluderer bambara, malinké og soninké), senufo, songhai og tuareg, som alle har hvert sitt språk og hver sine tradisjoner, er de viktigste. Mande, som inkluderer flere folkegrupper, utgjør ca. 50 % av befolkningen hvorav ca. 35 % tilhører bambara. Fransk er det offisielle språket, men ca. 80 % snakker også bambara.

• Befolkningens gjennomsnittsalder: 16,3 år (2002)
• Spedbarnsdødelighet: nesten 12 % (2003)
• Gjennomsnittlig levealder: 45,09 år (2005)
• Etniske grupper: mande 50 % (her inngår bambara, malinke og soninke), peul 17 %, voltaiker 12 %, songhai 6 %, tuareger og moor 10 %, andra 5 %
• Religiøs tilhørighet: muslimer 90 %, lokale religioner 5 %, kristne 5 %
• Språk: fransk (offisielt språk), bambara (snakkes av 80 % av befolkningen), samt en mengde andre afrikanske språk
• Analfabetisme: Drøyt halvparten av befolkningen eldre enn 15 år var analfabeter i 2003

Islam kom til det vestlige Afrika i det 11. århundre, og er i dag den mest utbredte religionen i de fleste av landene i regionen. Anslagsvis 90 % av malierne er muslimer (for det meste sunni og sufi), anslagsvis 5 % er kristne (hvorav to tredeler er katolikker, og en tredel er protestanter), mens de resterende 5 % tilhører stammereligioner eller andre tradisjonelle animistiske trosretninger.

Omtrent 95 % av befolkningen er muslimer, men det finnes også en kristen minoritet. Elementer fra tradisjonelle afrikanske religioner blandes med disse religionene. Forfedrenes ånder representerer i trossammenheng en viktig forbindelse mellom menneskene og de høyere ånder eller guder som bestemmer over livet på jorda.

Mali er en tidligere fransk koloni som ble uavhengig i 1960. Landet var før løsrivelsen kjent som Den Sudanske Republikk og Fransk Sudan. Modibo Keïta var landets første president. Landet var diktatur fra 1960 til 1991. Det første frie valget foregikk i 1992.

I middelalderen (fra ca 500 til 1600) fantes i dette området tre etterfølgende vestafrikanske rikene som kontrollerte den transsahariske handelen av gull, salt, slaver og andre verdifulle varer. Det tidligste av disse rikene var Ghanariket, som ble dominert av soninkefolket, som snakket mande. Riket utvidet seg gjennom Vest-Afrika fra det 8. århundret til 1078, da det ble erobret av almoravidene.^[3]

Maliriket ble dannet i den øvre delen av Niger-elven omkring 1250. Den legendariske helten Sundjata regnes som grunnleggeren, og riket nådde sin høyde på 1300-tallet.^[4] Under Malirikets styre ble byene Djenné og Timbuktu sentre for både handel og islamsk tenkning.^[4] Islam kom til landet med muslimske kjøpmenn, som dro gjennom Sahara fra mer nordlige strøk. Landet regnes som fullt islamisert før år 1300. Etter Maliriket vokste Songhairiket fram.

Tuaregopprøret i Mali i 2012 oppsto blant tuaregene nord i landet i januar 2012. Tuaregene hadde kommet tilbake fra borgerkrigen i Libya.^[5] 22. mars 2012 sikret en gruppe opprørssoldater kontroll over presidentpalasset, og erklærte regjeringen og grunnloven som oppløst.^[6][7][8] 6. april 2012 erklærte organisasjonen Mouvement national pour la libération de l'Azawad (MNLA) Nord-Mali som selvstendig stat under navnet Azawad.^[9][10][11] I juni 2012 brøt det ut konflikt mellom MNLA og islamistgruppene Ançar Dine og Mouvement pour l'unicité et le jihad en Afrique de l'Ouest (MUJAO) etter at disse islamistgrupperingene hadde begynt å praktisere sharialov i Azawad.^[12] I midten av juli 2012 hadde Ançar Dine og MUJAO fordrevet MNLA fra de større byene i Azawad.^[13]

20. desember 2012 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2085 som autoriserte en afrikanskledet styrke i Mali (African-led International Support Mission to Mali) (AFISMA). 11. januar 2013 startet operasjon Serval der franske bakke- og luftstyrker etter oppfordring fra Malis president gikk inn i Nord-Mali.^[14] Den afrikanskledede aksjonen var forutsatt å starte i september 2013, men etter den franske intervensjonen besluttet De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap å framskynde den afrikanskledede styrken, og første del av styrken ble sendt til Mali 17. januar 2013.^[15]

Mali er et konstitusjonelt demokrati, styrt etter grunnloven av 12. januar 1992, som ble endret i 1999.^[16] Grunnloven sikrer at maktfordelingsprinsippet blir fulgt, hvor makten blir fordelt mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt.^[16]

Mali er inndelt i ni administrative regioner, inkludert hovedstadsregionen Bamako:

Ifølge FN er Mali et av verdens aller fattigste land. Flertallet er analfabeter og gjennomsnittlig levealder er 45,09 år (CIA World Factbook, 2005). Mali har mottatt bistand fra Norge siden 1970-tallet. I 2004 var bistanden på 50,5 millioner kroner. Det har opplevd en viss økonomisk vekst på 1990-tallet (4-5 %), men fortsatt lever (2003) over 70 % av befolkningen på mindre enn 1 USD (fattigdomsgrensen) om dagen. Samtidig har det unge demokratiet festet seg og utviklet seg i positiv retning. Det var store uroligheter i landets nordområder (opprøret blant tuaregene begynte i 1988) på 1990-tallet, men et desentralisert nytt styresett har nå gitt folk i nord mer innflytelse.

Mali er et av de land som vil nyte godt av G8-landenes beslutning (2005) om sanering av gjeld.

Bomull, kjøtt og gull er de viktigste eksportvarene, noe som betyr at landets økonomi påvirkes sterkt både av internasjonale prissvingninger og klimatiske endringer. Av naturressurser finnes gull, fosfat, kaolin, kalkstein, uran og vannkraft.

Nasjonale helligdager:

1. januar, 15. mars, 5. april, 25. mai, 15. juni, 26. juli, 22. september og 19. november. I tillegg kommer bevegelige muslimske og kristne helligdager.

Bambara er kjent for sine «bogolan», som direkte oversatt betyr «tøy-jord» og er vevde bomullsstoffer som farges med hjelp av leire. Bogolan-teknikken brukes både til å skape mønster og bilder. Fulani er kjent for sin «arkila» - verdifulle vevnader i ull og bomull. Dogon er kjent for sine berømte «dødstepper» – vevde tepper til bruk i begravelser.

Tuaregene, et nomadefolk i Sahelområdet som også er kjent som det «blå folket», er kjent for sin utstrakte bruk av indigo – en dypblå farge som preger deres drakter. De er dessuten kjent for sine kamelkaravaner til de fjerne saltkonsentrasjonene i Sahara, og for hunderasen azawakh.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Bandiagaraklippen, Dogonenes land – kulturlandskap
• Gamlebyen i Djenné – tradisjonell arkitektur
• Timbuktu – tradisjonell arkitektur
• Askias grav – minner etter tidligere statsdannelse

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2005 – Kulturområdene Yaaral og Degal
• 2009 – Manden Charter, proklamert i Kurukan Fuga
• 2009 – Seremoni når nytt stråtak skal legges på Kamablon, hellige hus i Kangaba
• 2011 – Kôrêdugaw, visdomsrituale
• 2012 – Balafonen fra Senufo-samfunnene. (Sammen med Burkina Faso og Elfenbenskysten)
• 2014 – Masker og dukker i Markala
• 2021 – M'Bolon, et tradisjonelt perkusjonsinstrument

• Liste over byer i Mali
• Malis nasjonalhund

• Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 42. ISBN 8251607450. 
• Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 36. ISBN 8254002312. 

• Offisielt nettsted
• (en) Mali – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Mali – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• allAfrica.com – Mali Nyheter
• (no) Statistikk og andre data om Mali i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no

• CIA World Factbook – Mali Arkivert 10. november 2015 hos Wayback Machine.
• Malis Turistbyrå