Effects of the storage conditions on the stability of natural and synthetic cannabis in biological matrices for forensic toxicology analysis: An update from the literature
| Leonhard Euler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1707[1][2][3][4] Basel (Basel, Old Swiss Confederacy)[5][6][4][7] | ||
| Død | 18. sep. 1783[1][8][9][10] (76 år) St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet)[11][4][12][13] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, universitetslærer, skribent, musikkteoretiker, astronom, naturviter, oppfinner, executive, geograf | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Mastergrad (1723–)[14] ph.d.[15] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Basel (1720–)[14][16] | ||
| Doktorgrads- veileder | Johann Bernoulli[17][18] | ||
| Ektefelle | Salomea Abigail Euler (1776–) Katharina Euler (1733–)[4][16] | ||
| Far | Paul III Euler[19] | ||
| Mor | Marguerite Brucker[19] | ||
| Barn | Johann Euler Christoph Euler Carl Euler | ||
| Nasjonalitet | Old Swiss Confederacy[16] Det russiske keiserdømmet Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Smolenskaya lutherske kirkegård (–1957)[6] Lazarevskoje kladbisjtsje (1957–) | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1741–)[20]
Kungliga Vetenskapsakademien Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1730–)[21] Det franske vitenskapsakademiet (1755–)[22] American Academy of Arts and Sciences (1782–)[23] Royal Society (1747–) (Fellow of the Royal Society)[21] Accademia delle Scienze di Torino (1760–)[12] | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1782–)[24][23] Fellow of the Royal Society | ||
| Arbeidssted | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Academic University at the St. Petersburg Academy of Sciences Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1766–)[14] Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1727–1741) | ||
| Fagfelt | Matematisk analyse,[25] tallteori, skipsbygging, variasjonsregning, astronomi,[25] mekanikk,[25] differensialligningsteori, ballistikk, optikk,[25] matematikk,[25] musikkteori, differensialregning,[25] grafteori,[25] fysikk,[25] logikk[25] | ||
| Kjent for | 20 oppføringer
Eulers teorem
Euler's rotation theorem Euler's theorem in geometry Euler's sum of powers conjecture Eulers polyedersetning Euler-Lagrange equation Cauchy–Euler equation Eulers totientfunksjon Eulers likhet Euler's four-square identity Eulers formel Euler's theorem gammafunksjon Gauss-integral Euler-Mascheronis konstant lucky numbers of Euler Euler-diagram nipunktsirkel Euler-linje Eulervei | ||
| Signatur | |||
 | |||
Leonhard Euler (født 15. april 1707 i Basel, død 7. septemberjul./ 18. september 1783greg. i St. Petersburg) var en sveitsisk matematiker, fysiker, astronom, geograf, logikker og ingeniør.
Liv og virke
Han vokste opp og studerte i Basel, og flyttet i 1727 til St. Petersburg hvor han gjorde tjeneste i marinen fram til 1730. Fra 1730–33 var Euler professor i fysikk ved vitenskapsakademiet i St. Petersburg, og fra 1733 fikk han et professorat i matematikk samme sted.
Euler flyttet til Berlin i 1741 og arbeidet der fram til 1766 da han etter 25 år returnerte til St. Petersburg. Ved vitenskapsakademiet i byen fikk han en strålende mottakelse. I begynnelsen arbeidet han ved det første kunstmuseet i landet (kalt Кунсткамера, jfr. tysk Kunstkammer), og levde sammen med sin sønn Johann Albrecht i et palass som keiserinne Katarina den store skjenket ham og som lå rett ved Neva. Keiserinne Katarina kalte ham sin «matematiske kyklop» etter at han i 1735 hadde mistet synet på det ene øyet som følge av overanstrengelse. Tapet av ett øye avfeide han med at det betydde «færre distraksjoner», men som eldre mann fikk han grå stær på det øyet han så med.[26]
Leonhard Euler var gift med Katharina Gsell, datter av maleren Georg Gsell fra hans første ekteskap med Marie Gertrud van Loen. Paret fikk mange barn.[27] Etter hennes død giftet han seg med hennes halvsøster Salomea Abigail, datter av Georg Gsell og hans tredje hustru Maria Dorothea Gsell,[27] datter av Maria Sibylla Merian.
Det franske akademi hadde utlovd en pris for løsningen av et matematisk problem, og Euler vant prisen etter tre døgns intenst arbeid.
I 1771 var han blitt fullstendig blind. Likevel fortsatte han sin forskergjerning med stor styrke. Han fikk hjelp fra sønnene Johann Albrecht, Karl og Christoph og fra sekretæren Nikolaus Fuß. Til tross for sin vitenskapelige produktivitet ble han aldri universitetets president. Dette embetet gikk for det meste til en av keiserinnens favoritter, men Eulers stilling ved universitetet var likevel nokså sentral.
Euler var kanskje historiens mest produktive matematiker, og han forble produktiv til det aller siste. Til tross for at han ble blind på sine eldre dager, fortsatte han ufortrødent med hjelp av en sekretær å produsere nye matematiske resultater. Euler regnes som en av de aller største matematikerne som har levd.
Euler var den første etter Fermat som greide å gjøre noen framskritt i å bevise Fermats siste teorem. Han fant et bevis for tilfellet n=3 ved å videreutvikle ideer av Pierre de Fermat som hadde et bevis for n=4.
Han viste for øvrig at Broene i Königsberg-problemet ikke lot seg løse. Dermed lanserte han grafteori, en gren av anvendt matematikk.
Den greske bokstaven φ (phi) brukes i matematikken for å betegne Eulers totientfunksjon.
I 1783 døde Euler etter en hjerneblødning. Han ble begravet ved siden av sin kone på den lutherske Smolensk-kirkegården på Vassiljevski-øya i Sankt Petersburg. I sovjettiden ble levningene flyttet til Lasarus-kirkegården ved Aleksandr Nevskij-klosteret.
Eulers tall
Utdypende artikkel: e (matematikk)
Eulers tall, e, er definert som
Ved å sette x = 1 framkommer e også i denne rekkeutviklingen:
Referanser
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Léonard (Leonhard) Euler», CTHS person-ID 117612[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q21001800, kildekvalitet specified date of Gregorian calendar[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d ECARTICO, ECARTICO person-ID 57353, www.vondel.humanities.uva.nl, besøkt 14. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Q21001800[Hentet fra Wikidata]
- ^ JSTOR, JSTOR artikkel-ID 2298449[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID leonhard-euler[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 20169[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 17638[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID leonhard-euler, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эйлер Леонард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Development of Physiology in 18th Century in Russia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 38586, tidspunkt 1726, besøkt 17. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c HDS ID 018751[Hentet fra Wikidata]
- ^ A Short History of Astronomy[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 38586, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002161287, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Simon Singh: Fermat's last theorem, forlaget Fourth Estate, London 2002
- ^ a b Genealogische Liste der Nachkommenschaft von Leonhard Euler. Arkivert 23. juli 2020 hos Wayback Machine. (PDF; 1,0 MB). Euler har mange etterkommere av 8. og 9. generasjon i dagens Russland.
Litteratur
- (de) Moritz Cantor: «Euler: Leonhard». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 6, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 422–431.
- (de) Andreas Speiser: «Euler. Leonhard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, ISBN 3-428-00185-0, s. 688 f. (digitalisering).
- (de) Emil A. Fellmann: «Euler, Leonhard» i Historisches Lexikon der Schweiz
Eksterne lenker
- Leonhard Euler, Introductio in analysin infinitorum, engelsk oversettelse
- (en) Leonhard Euler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Leonhard Euler – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Leonhard Euler på Internet Movie Database
|
(en) Author:Leonhard Euler – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
Wikiquote: Leonhard Euler – sitater- Leonhard Euler hos Mathematics Genealogy Project
