Effects of the storage conditions on the stability of natural and synthetic cannabis in biological matrices for forensic toxicology analysis: An update from the literature

Aphididae
Nomenklatur
Aphididae
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Nebbmunner
Gruppe		Plantelus
Økologi
Antall arter:		ca. 3000 i verden, ? i Europa, 260 i Norge
Habitat:		på planter
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i
Aphidinae Baltichaitophorinae Pterocommatinae

Aphididae er en gruppe med plantelus som hører til gruppen bladlus (i vid forstand), Aphidomorpha. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Denne gruppen omfatter de fleste artene av bladlus, det er beskrevet rundt 3000 arter.

Små, trinne insekter (vanligvis under 3 mm lange), kroppen gjerne mer eller mindre pæreformet, vanligvis naken, gjerne grønn eller rødaktig med mørke flekker. Hodet er lite med lange, tynne antenner, nokså små fasettøyne og en lang, tynn sugesnabel. Det finnes både vingede og vingeløse former. Beina er forholdsvis lange og tynne. Oppe på bakkroppen har de vanligvis et par rør (corniculi) der de skiller ut honningdugg.

Familien omfatter både arter med og uten vertsskifte. Mange har ulike løvtrær og busker som primærvert. Livssyklusen omfatter gjerne veksling mellom kjønnede og ukjønnede, vingede og vingeløse stadier. Denne gruppen danner sjelden galler. Disse bladlusene blir ofte oppsøkt av maur som "melker" dem for sukkerrik honningdugg, og som til gjengjeld verner bladlusene mot fiender. De fleste bladlusene lever i tempererte klimaer med markerte sesongvekslinger, og går gjennom årstidsbestemte utviklingsmønstre. Dette kan variere mye, men det vanligste er at vinteren blir tilbrakt som forholdsvis store og robuste egg. Disse klekkes om våren til parthenogentiske hunner. En slik hunn kalles gjerne fundatrix (grunnlegger), og produserer store mengder levendefødte avkom som er identiske med seg selv. I løpet av sommeren går de gjerne gjennom mange generasjoner av parthenogenetiske hunner. Vanligvis har noen av disse vinger (de kalles da alatae), slik at de kan spre seg. Hos mange arter skifter de vert, ofte fra et tre til urteaktige planter eller gress, i løpet av sommeren. Når dagene blir kortere og høsten kommer, blir det gjerne produsert en generasjon av kjønnede individer (sexuparae). Disse er gjerne små og vingeløse, dette er den eneste tiden da det forekommer hanner av bladlus. Hannene og hunnene parer seg, og hunnene legger forholdsvis få (noen ganger bare ett) egg før de dør, gjerne i barksprekker eller andre beskyttede steder. På grunn av den raske, ukjønnede formeringen kan bestandene av bladlus bygge seg opp meget raskt på egnede planter. Utviklingen av avkommet begynner gjerne alt før moren blir født, slik at man noen ganger kan se tre generasjoner av bladlus inne i hverandre.

Gruppen omfatter mange alvorlige skadedyr. De gjør skade både ved at de svekker plantene ved å tappe dem for saft, ved at de sprer virus til plantene og ved at honningduggen de skiller ut gir grobunn for muggsopper.

Bladlusene er myke og langsomme, og er derfor lette byttedyr for mange rovinsekter, med mindre de blir vernet av maur. Mange insekter har bladlus som eneste eller en meget betydelig næringskilde. Mest kjent er marihøner (Coccinellidae), som spiser store mengder bladlus både som larver og voksne. Nettvinge-familien gulløyer (Chrysopidae) er også gjerne bladlus-spesialister. Det samme gjelder larvene til blomsterfluer i underfamilien Syrphinae. Mer generaliserte rovdyr, for eksempel nebbteger (Anthocoridae) tar også mange bladlus. Det samme gjør en del småfugler, kanskje særlig løvsangeren (Phylloscopus trochilus). Mange snylteveps angriper også bladlus, en gruppe som er spesialisert på dem er underfamilien Aphidiinae (familien Braconidae).

Noen klassifikasjoner regner med en omfattende familie Aphididae (tilsvarende Aphidoidea i klassifikasjonen som er brukt her). Aphididae slik det er brukt her tilsvarer Aphidinae i disse klassifikasjonene.

• ordenen Nebbmunner, Hemiptera
  • underordenen Plantelus, Sternorrhyncha
    • gruppe Aphidomorpha
      • overfamilien bladlus, Aphidoidea
        • familien Aphididae ( i snever forstand)
          • underfamilien Aphidinae
            • gruppen Aphidini
              • slekten Aleurosiphon
              • slekten Aphis Linnaeus, 1758 – ca. 220 arter i Europa
                • betebladlus, Aphis fabae
                • agurkbladlus, Aphis gossypii
                • stikkelsbærbladlus, Aphis grossulariae
                • liten bringebærbladlus, Aphis idaei
                • grønn eplebladlus, Aphis pomi
                • hyllebladlus, Aphis sambuci
              • slekten Asiphonaphis
              • slekten Brachyunguis B. Das, 1918 – 6 arter i Europa
              • slekten Braggia
              • slekten Cryptomyzus
                • ripsbladlus Cryptomyzus ribis – i Norge
              • slekten Cryptosiphum Buckton, 1879 – 4 arter i Europa
              • slekten Euschizaphis
              • slekten Paradoxaphis
              • slekten Sanbornia
              • slekten Siphonatrophia
              • slekten Toxoptera Koch, 1856 – 2 arter i Europa
            • gruppen Macrosiphini
              • gruppen Macrosiphina
                • slekten Acrythrosiphon
                • slekten Acyrthosiphon Mordvilko, 1914 – 50 arter i Europa
                  • ertebuskbladlus, Acyrthosiphon caraganae
                  • ertebladlus, Acyrthosiphon pisum
                • slekten Aulacorthum Mordvilko, 1914 – 14 arter i Europa
                  • svartflekket veksthusbladlus, Aulacorthum circumflexum
                  • grønnflekket veksthusbladlus, Aulacorthum solani
                • slekten Brachycaudus van der Goot, 1913 – 34 arter i Europa
                  • stor plommebladlus, Brachycaudus cardui
                  • liten plommebladlus, Brachycaudus helichrysi
                • slekten Brevicoryne van der Goot, 1915 – 4 arter i Europa
                  • kålbladlus, Brevicoryne brassicae
                • slekten Capitophorus van der Goot, 1913 – 9 arter i Europa
                • slekten Cavariella Del Guercio, 1911 – 9 arter i Europa
                  • skjermplantebladlus, Cavariella aegopodii
                • slekten Delphiniobium Mordvilko, 1914 – 8 arter. I Norge:
                  • Delphiniobium junackianum (Karsch, 1887)
                • slekten Diuraphis Aizenberg, 1935 – 7 arter i Europa
                • slekten Dysaphis Börner, 1931 – 52 arter i Europa
                  • eplebladgallelus, Dysaphis anthrisci
                  • hagtornbladlus, Dysaphis crataegi
                  • rød eplebladlus, Dysaphis plantaginea
                  • rød pærebladlus, Dysaphis pyri
                  • grå tulipanbladlus, Dysaphis tulipae
                • slekten Hyperomyzus Börner, 1933 – 10 arter i Europa
                  • stor solbærbladlus, Hyperomyzus lactucae
                • slekten Illinoia Wilson, 1910 – 40 arter. I Norge:
                  • Illinoia lambersi (MacGillivray, 1960)
                • slekten Jacksonia Theobald, 1923 – 3 arter. I Norge:
                  • Jacksonia papillata Theobald, 1923
                • slekten Lipaphis Mordvilko, 1928 – 10 arter i Europa
                • slekten Macrosiphoniella Del Guercio, 1911 – 110 arter
                  • brun krysantemumbladlus, Macrosiphoniella sanborni
                • slekten Macrosiphum Passerini, 1860 – 38 arter i Europa
                  • rosebladlus, Macrosiphum rosae (Linnaeus, 1758)
                • slekten Megoura Buckton, 1876 – 3 arter i Europa
                • slekten Metopolophium Hille Ris Lambers, 1947 – 9 arter i Europa
                • slekten Myzosiphon Hille Ris Lambers, 1946 – 4 arter. I Norge:
                  • Myzosiphon ribesinum (van der Goot, 1912)
                  • Myzosiphon staphyleae (Koch, 1854)
                  • Myzosiphon tulipaellum (Theobald, 1916)
                • slekten Myzus Passerini, 1860 – 64 arter. I Norge:
                  • kirsebærbladlus, Myzus cerasi (Fabricius, 1775)
                  • Myzus ornatus Laing, 1932
                  • Myzus padellus Hille Ris Lambers & Rogerson, 1946
                  • løkbladlus, Myzus ascalonicus Doncaster, 1946
                  • Myzus certus (Walker, 1849)
                  • Myzus ligustri (Mosley, 1841)
                  • ferskenbladlus, Myzus persicae (Sulzer, 1776)
                • slekten Nasonovia Mordvilko, 1914 – 42 arter. I Norge:
                  • Nasonovia compositellae (Theobald, 1924)
                  • salatbladlus, Nasonovia ribisnigri
                • slekten Ovatomyzus Hille Ris Lambers, 1947 – 3 arter
                • slekten Ovatus van der Goot, 1913 – 15 arter. I Norge:
                  • Ovatus insitus (Walker, 1849)
                • slekten Phorodon Passerini, 1860 – 5 arter. I Norge:
                  • humlebladlus, Phorodon humuli (Schrank, 1801)
                • slekten Pseudorhopalosiphoninus Heinze, 1961 – én art, finnes i Norge:
                  • Pseudorhopalosiphoninus calthae (Koch, 1854)
                • slekten Rhopalomyzus Mordvilko, 1921 – 7 arter. I Norge:
                  • Rhopalomyzus poae (Gillette, 1908)
                  • Rhopalomyzus lonicerae (Siebold, 1839)
                • slekten Rhopalosiphoninus Baker, 1920 – 10 arter
                  • grønn tulipanbladlus, Rhopalosiphoninus staphyleae
                • slekten Staticobium Mordvilko, 1914 – 11 arter
                • slekten Submegoura Hille Ris Lambers, 1953 – én art, finnes i Norge:
                  • Submegoura heikinheimoi (Börner, 1952)
                • slekten Titanosiphum Nevsky, 1928 – 6 arter
                • slekten Tubaphis Hille Ris Lambers, 1947 – 2 arter. I Norge:
                  • Tubaphis ranunculina (Walker, 1852)
                • slekten Uroleucon Mordvilko, 1914 – 54 arter i Europa
                • slekten Utamphorophora Knowlton, 1947 – 13 arter
              • gruppen Rhopalosiphina
                • slekten Hyalopterus Koch, 1854 – to eller tre arter. I Norge:
                  • melet plommebladlus, Hyalopterus pruni (Geoffroy, 1762)
                • slekten Melanaphis van der Goot, 1917 – 18 arter. I Norge:
                  • Melanaphis luzulella (Hille Ris Lambers, 1939)
                • slekten Rhopalosiphum Koch, 1854 – 16 arter. I Norge:
                  • eplegressbladlus, Rhopalosiphum insertum (Walker, 1849)
                  • gul leddvedbladlus, Rhopalosiphum lonicerae
                  • Rhopalosiphum maidis (Fitch, 1856)
                  • Rhopalosiphum nymphaea (Linnaeus, 1761)
                  • havrebladlus, Rhopalosiphum padi (Linnaeus, 1758)
                • slekten Schizaphis Börner, 1931 – 37 arter. I Norge:
                  • Schizaphis borealis Tambs-Lyche, 1959
          • underfamilien Baltichaitophorinae – bare én utdødd art fra baltisk rav
            • Baltichaitophorus jutlandicus
          • underfamilien Pterocommatinae – 26 arter
            • slekten Neopterocomma Hille Ris Lambers, 1935 – to arter, begge i Europa
            • slekten Plocamaphis Oestlund, 1922 – fem arter. I Norge:
              • Plocamaphis amerinae (Hartig, 1841)
              • Plocamaphis flocculosa (Weed, 1891)
            • slekten Pterocomma Buckton, 1879 – 19 arter. I Norge:
              • Pterocomma jacksoni Theobald, 1921

• Aphididae på Tree of life
• Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
• Bildegalleri over nordamerikanske arter

• (en) bladlus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) bladlus i Encyclopedia of Life
• (en) bladlus i Global Biodiversity Information Facility
• (no) bladlus hos Artsdatabanken
• (sv) bladlus hos Dyntaxa
• (en) bladlus hos Fauna Europaea
• (en) bladlus hos Fossilworks
• (en) bladlus hos ITIS
• (en) bladlus hos NCBI
• (en) Kategori:Aphididae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Aphididae – detaljert informasjon på Wikispecies