Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
| Tysbast | |||
|---|---|---|---|
 Tysbast
| |||
| Nomenklatur | |||
| Daphne mezereum L.[1], 1753[1] | |||
| Populærnavn | |||
| tysbast[2] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | kattostordenen | ||
| Familie | tysbastfamilien | ||
| Slekt | tysbastslekta | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[4] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog, skogkanter, myr og eng som har baserik berggrunn. | ||
| Utbredelse: | Relativt vanlig på næringsrike steder nord til Sørfold i Nordland fylke.[5] | ||
Tysbast (Daphne mezereum) er en svært giftig plante i tysbastfamilien. Tysbast er spesiell ved at den blomstrer på bar stamme eller grein før bladene kommer om våren. Senere kommer det det røde frukter på naken stamme eller grein, der blomstene har vært.[6]
Det norske navnet tysbast kommer av det norrøne gudenavnet Ty og bast. Bast kommer av norrønt bast, avledet av germansk *bastaz- av ukjent opprinnelse.[7]
Førsteleddet i det latinske navnet, Daphne, kommer fra det greske navnet Homer ga laurbærtreet.[8] Mens mezereum kommer av det persiske ordet mazeriyn, som kommer fra navnet tysbast fikk av Simon Januensis (år 1290).[9]
Tysbast vokser oftest i skog og i skogkanter, men den kan også dukke opp på rasmark og myr. Man finner arten oftest på baserike steder på Østlandet. Den er også relativt vanlig i Trøndelag og Nordland, men mer sjelden på det indre Vestland. Mens den nesten mangler i det ytre Vestland.[5]. Det høyeste funnet i Norge er på 1250 moh i Nord-Fron kommune.[6] Den blir også plantet som hageplante.
Den flerårige busken blir normalt 50-150 cm høy.[6] Tysbast har et diploid kromosomtall på 18.[6]
Arten blomstrer tidlig på våren. Blomstene kommer før bladene spretter på busken.[6] Men det helt spesielle er at busken bare har noen blader øverst på stilken eller stilkene, mens det er to til fire sittende blomster, og senere bær, på tidligere bladfester, særlig fjorårets bladfester. De velluktende, rosa blomstene har lange underbegre og fire begerblader, men er uten kronblader. Senere kommer det bærlignende steinfrukter der blomsten var. Disse starter som grønne, og blir deretter røde når de modnes. Fruktene har bare ett frø. Fruktene blir omtrent syv mm store som modne. Frøene blir spredt med dyr, ved at de spiser fruktene. Arten er spesialtilpasset disse dyrene slik at de meget giftige frøene ikke fordøyes. Se ellers under giftighet.
Bladene sitter skruestilt i toppen av hver stamme eller grein og er helrandete og uten stilk.[6]
Tysbast er spesiell med det veldig sterke bastlaget som finnes mellom barken og veden. Denne er veldig seig, og er vanskelig å dra av.[6]
Laurbærtysbast (D. laureola) er en annen art i tysbastslekta, som er dyrket eller plantet i hager og parker, også i Nord-Norge. Den ligner tysbast, men har gulgrønne blomster, og modne frukter er blåsvarte. Nedenfor blomster eller frukter vokser det blader, noe det ikke gjør hos tysbast.
De første symptomene man får etter å ha spist noe av de giftige plantedelene, er en sterkt brennende følelse og kløe i munnen. Så kommer økt spyttsekresjon og eventuell sikling. Sammen med dette får man vanskeligheter med å svelge. Nysing forekommer også. Senere kommer små pupiller, kvalme, svimmelhet og andre magesmerter, etterfulgt av blodig oppkast, andre mage- og tarmforstyrrelser, blodig og veldig tynn diaré, feber, spasmer, paralyse, takykardi, alvorlig nyresvikt og det kan ende med kollaps av sirkulasjonssystemet med døden til følge. Giftstoffene er også mutagene, så små inntak mange ganger kan være kreftfremkallende.
Kontakt med plantesaft kan gi sår, men det er også observert koldbrann i ekstreme tilfeller.[10] Det er også observert innsnevring av luftveier, etter at man har hatt noe av planten i munnen. Cellegiftene irriterer slimhinnene, så disse hovner opp. Dette kan gi pusteproblemer, og kan være en meget farlig kombinasjon med tilstander som astma og kols.
Det er barken og fruktene som er giftigst. Dødelig dose for barn er oppgitt til å være to til tre frukter, mens ti til tolv frukter regnes som dødelig for voksne.[11] Det er også observert forgiftninger hos husdyr. Der er det observert at 3–5 frukter har drept en gris,[11] 50 gram bark har drept en hest og 10 gram bark har drept en hund.[11][12] Det er funnet en LD50 ved dyreforsøk, der dyrene har fått giftstoffet daphnetoksin. LD50 her er 0,27 mg/kg kroppsvekt, målt på mus og giftstoffet er da inntatt gjennom munnen (p.o.).[12][11]
Dette er et forgiftningsbilde, der en syv år gammel gutt spiste flere tysbastblomster. Han ble lagt inn på barneavdelingen på Universitetssykehuset i Heidelberg (Tyskland).[11]
After the beginning of the illness (headache and stomach pains) and with an abdominal picture which on it's own would not raised any doubts about diagnosis off appendicitis, a number of neurologically and psychically striking symptoms developed in the hours that followed. Periods of complete disorientation and severe motor unrest alternated with periods of complete clarity, with tetanoid fearfulness. Towards evening, signs of meningitis av, finally, generalised convulsions appeared. Very severe diarrhoea then heralded serious enteritis which only subsided after a week.[11]
Tysbast inneholder flere giftstoffer som i hovedsak virker celleødeleggende. Disse er mezerin, som er en ester mellom alkoholen phorbol og syren 5-fenyl-penta-2,4-diensyre (også kalt beta-styrylakrylsyre).[13][14][15] Den andre er daphnetoksin som mest består av phorbol,[16][14] og begge disse to har en harpiksaktig natur. Disse er sammen med daphnin, som er et glykosid basert på dihydroksykumarin og glukose.[17]
Tysbast har hatt ulike bruksformer gjennom tidene. Nielsen og Sivertsen skriver i sitt verk Giftplanter at urbefolkningen i Norden skal ha brukt tysbast som medisin og som middel mot trolldom. Den skal ha vært viet til den norrøne guden Tyr. Man brukte basten bløtt i eddik, som et trekkplaster.[18]
På midten av 1700-tallet hevdet den engelske legen Rich Russel at barken skulle være virksom mot syfilis, noe som gjorde at tysbastbark ble mye brukt mot syfilis i over 100 år.[18] Antageligvis har ikke tysbast noen virkning mot syfilis.[trenger referanse] Innvortes har også tysbast blitt brukt som avføringsmiddel og middel mot innvollsorm.[19]
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |
LIMS forum content by LIMS forum members is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License. Based on a work at www.limsforum.com.
