Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Skifer | |||
---|---|---|---|
Hovedmineral | leire eller kvartssand | ||
Gruppe | sedimentær eller metamorf | ||
Tetthet i g/cm3 | 2,6 - 2,8 | ||
Bruksområde | takstein, bygningsstein, gulvflis, terrassedekke, trapper m.m. | ||
Annet | svært god kløv i liggeplanet | ||
Liste over bergarter |
Skifer er en metamorf eller sedimentær bergart, dannet ved at sand, leire og grus har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av et større vann eller i havet. Etter hvert som tykkelsen på dette sedimentlaget økte, økte også trykk og temperatur nede i massene. Sand, leire og grus ble etter hvert forsteinet og omdannet til skifer. Denne omdanningen (metamorfosen) fra løst materiale (sand, leire og grus) til en fast bergart, består i en sementering (= sammensmeltning) av de ulike sedimentlagene. Bergarten er derfor sterkt lagdelt og har en god liggekløv.
Graden av sementeringen og innhold av glimmer avgjør hvor god lagdelingen er. Er sementeringen svak, kan skiferen lett deles der en måtte ønske det.
Skifer deles inn i to hovedgrupper etter hvilke materiale (sedimenter) den er dannet av:
I yngre steinalder, fra ca. 3700 f.Kr, finner vi skifer brukt til slipte redskaper fra Varangerfjorden i nord til Rogaland i sør, en strekning på 2 000 km i fugleflukt. Skikken holdt seg i ca. to tusen år. En gåte er det hvorfor bruk av skifer til redskaper tok slutt, tilsynelatende samtidig, over så store avstander. Redskaper av skifer er noe av det mest funksjonelle og vakre som ble frembrakt i nordisk steinalder, og opphøret av skifer i redskapsproduksjon kan neppe forklares med annet enn et dyptgripende kulturskifte.[1]
Skifer brytes mange steder i Norge. Hvert sted har særpreget skifer.