Type a search term to find related articles by LIMS subject matter experts gathered from the most trusted and dynamic collaboration tools in the laboratory informatics industry.
Hebron, Al-Khalil | |||
---|---|---|---|
الخليل | |||
Land | Palestina | ||
Region | Vestbredden | ||
Guvernement | Al-Khalil | ||
Status | Under administrasjon av Den palestinske selvstyremyndigheten | ||
Areal | 74,102 km² | ||
Befolkning | 202 200 (2014[1]) | ||
Bef.tetthet | 2 728,67 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 930 meter | ||
Nettside | www | ||
Hebron 31°32′06″N 35°05′55″Ø | |||
Al-Khalil[2], bedre kjent som Hebron (Bibelens Hebron; arabisk: الخليل – al-Ḫalīl; hebraisk: חֶבְרוֹן – Ḥevron), er en palestinsk by som ligger på den okkuperte Vestbredden. Den ligger 35 km sør for Jerusalem, 930 meter over havet, og er den største byen på Vestbredden. Byen ligger på palestinsk territorium og lå i oldtiden i det som var kjent som den bibelske region Judea. Den regnes som viktig for både islam, kristendommen og jødedommen.
I 2017 ble gamlebyen, Hebron/Al-Khalil Old City, inkludert på Unescos verdensarvliste som en del av den palestinske kulturarven.[3]
Hebron betraktes som en av de eldste byer i Levanten. Ifølge Bibelen bosatte Abraham seg i Hebron og kjøpte Makpelas hule som et gravsted for sin kone Sara. Ifølge den bibelske overlevering ble patriarkene Abraham, hans sønn Isak, og hans barnebarn Jakob, sammen med deres hustruer Sara, Rebekka og Lea, begravet i hulen. Hebron er også anerkjent i Bibelen som stedet der David ble salvet som konge av Israel.[9] Etter det babylonske fangenskap slo edomittene seg ned i Hebron. I løpet av det første århundre f.Kr. bygde Herodes den Store muren som fortsatt omgir Makpelas hule, som senere ble en kirke, og deretter en moské.[9] Med unntagelse av en kort periode da korsfarerne hadde kontroll over byen, regjerte suksessive muslimske dynastier Hebron fra det 6. århundr e.Kr. inntil Det osmanske rikes oppløsning etter Første verdenskrig, da byen blev en del av Mandatområdet i Palestina.[9] Hebronmassakren i 1929 og det arabiske opprør i 1936–39 førte til utvandringen av det jødiske samfunn fra Hebron.[9] Under den arabisk-israelske krig 1948 ble hele Vestbredden, inklusive Hebron, besatt og annektert av Jordan, og siden Seksdagerskrigen i 1967 har byen vært under israelsk militærkontroll. Etter den kom under israelsk kontroll ble jødisk tilstedeværelse gjenetablert i byen.[9] Etter at Benjamin Netanyahu underskrev Hebronprotokollen med Den palestinske selvstyremyndighet den 15. januar 1997, har det meste av Hebron vært styrt av den palestinske selvstyremyndighet.
Byen er blitt beskrevet som et «mikrokosmos» av den israelsk-palestinske konflikt og den israelske okkupasjon av Vestbredden.[10] Hebronprotokollen fra 1997 oppdelte byen i to sektorer: H1, kontrollert av den palestinske nasjonale myndighet, og H2, omkring 20 % av byen, inklusive 35 000 palestinere, som kom under israelsk militæradministrasjon.[11] Alle sikkerhetsarrangementer og reisetillatelser for lokale beboere koordineres mellom den palestinske nasjonale myndighet og Israel via den israelske militæradministrasjon på Vestbredden (COGAT). De jødiske bosettere har deres eget styrende kommunale organ, komiteen for det jødiske samfunn i Hebron.
Gamlebyen i Hebron/Al-Khalil | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Innskrevet | Ved UNESCOs 41. sesjon i 2017 som det 1565. verdensarvsted | ||
Referanse | UNESCO nr. 1565 |
Per 2004 bodde det om lag 200 000 palestinere i byen, men også over 500 israelske bosettere som levde i og rundt det historiske jødiske kvarteret.[12]
Hebron er lokalt kjent for sine druer, fiken, kalkstein, verksteder for keramikk og glassblåsing. Også det store meieriet al-Junaidi holder til der.
Her ligger også Universitetet i Hebron og Den palestinske polytekniske skole.[13][14]
Gamlebyen i Al-Khalil er karakterisert av smale, buktende gater med steinhus med flate tak, og gamle basarer.
Det mest kjente historiske stedet i Al-Khalil er «Patriarkenes hule». Stedet er hellig for både jødene og de kristne mens islam også aksepterer det som et hellig sted på grunn av den bibelske henvisningen til Abraham. I henhold til Første Mosebok kjøpte Abraham hulen og markene rundt den for å gravlegge sin hustru Sara. Deretter ble også Abraham, Isak, Rebekka, Jakob og Lea også gravlagt i hulen. Av denne grunnen er Hebron i jødedommen også omtalt som «Patriarkenes by», og ansett som den ene av De fire hellige byene. Over og rundt hulen er det kirker, synagoger og moskeer som har blitt bygd i løpet av århundrene.
I middelalderens kristne tradisjon var Hebron den ene av tre byer som ble hevdet å kunne være hjemstedet til Elisabet, kusine av jomfru Maria, mor til Johannes Døperen og hustru til Sakarias, og således muligens fødestedet til Johannes. De andre to var Juttah og Ein Kerem.[15]